Debatt

Stortingets innsyn i teori og praksis | Fredrik Sejersted

  • Fredrik Sejersted
    Regjeringsadvokat

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Hvis Stortinget skal kreve innsyn i interne dokumenter fra forvaltningen, må det etter Grunnloven treffe formelt vedtak om dette i plenum. Gjennom Grunnlovens 206 år har det aldri skjedd i praksis.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I innlegg i Aftenposten skriver Christoffer Eriksen og Ingunn Ikdahl at « ... regjeringen har en rettslig plikt til å utlevere sine interne dokumenter til Stortinget». Det er en uttalelse som er så upresis at den er mer egnet til å villede enn til å veilede.

For det første har regjeringen aldri noen aktiv plikt til selv på eget initiativ å fremlegge sine interne dokumenter for Stortinget.

For det andre har regjeringen ikke noen rettslig plikt til å fremlegge interne dokumenter etter anmodning fra kontrollkomiteen. Stortingets komiteer har ingen egen formell innsynsrett ut over den som følger av offentlighetsloven. En komité kan be regjeringen om innsyn i interne dokumenter, men i praksis innvilges det sjelden.

Underslås

Det Stortinget derimot har, er en regel i Grunnloven § 75 bokstav f om at det kan « ... la seg forelegge ... alle offentlige innberetninger og papirer». Den er tolket slik at Stortinget kan kreve innsyn, og at «offentlige papirer» antagelig må bety de dokumenter som regjeringen og forvaltningen har i sin besittelse. Men dette krever et formelt vedtak, som må treffes av stortingsflertallet i plenum. Det er en kompetanseregel, ikke en pliktregel.

Dette underslås av Eriksen og Ikdahl, som fremstiller regelen slik at den vanlige leser må tro at det er tale om en aktiv plikt for regjeringen til å utlevere slike dokumenter.

Like underlig er at de to professorer ikke nevner at det i norsk konstitusjonell historie til nå aldri har vært truffet noe slikt vedtak som de argumenterer for. Regelen i § 75 f har stått der siden 1814. Men med et mulig unntak i 1864 har Stortinget på 206 år aldri brukt den. Det er en regel som prinsipielt reflekterer Stortingets suverene stilling i statslivet, men som av flere grunner aldri har vært en del av det praktiske statsliv.

Det de ikke nevner

Som ung stipendiat skrev jeg i 2002 en doktorgrad om Stortingets kontroll, der jeg drøftet hvor langt innsynsretten etter § 75 f i teorien kan rekke, og blant mye annet kom til at den også må kunne omfatte dokumenter fra Regjeringsadvokaten. Eriksen og Ikdahl siterer noen løsrevne setninger fra side 853 i denne drøftelsen, og for dem er det nok et pikant poeng at dette er skrevet av den nåværende regjeringsadvokaten. Det de ikke nevner, er at dette var en drøftelse av hvor langt innsynsretten etter § 75 f i prinsippet vil kunne rekke dersom det treffes formelt plenarvedtak. Det er ikke en drøftelse som er relevant for vurderingen av komiteenes innsynsrett.

At innsyn etter § 75 f i prinsippet kan omfatte dokumenter fra Regjeringsadvokaten, er i dag ubestridt, og som medlem av det brede tverrpolitiske Frøiland-utvalget var jeg i 2002 med på å presisere dette. Samtidig uttalte vi at det kan «være tungtveiende hensyn som taler imot utlevering av de fortrolige råd regjeringen får fra sin faste interne advokat».

Regjeringsadvokatembetet har eksistert siden 1816 og har gjennom snart 204 år gitt interne advokatråd til de til enhver tid sittende norske regjeringer, ofte i konfliktsaker.

Det har meg bekjent aldri forekommet at noen regjering har overlevert slike dokumenter til Stortinget, og Stortinget har heller aldri ved formelt vedtak krevet det. Dette er det tungtveiende grunner til, som statsråden har forklart for kontrollkomiteen.

  1. Les også

    Elleve Nav-domfelte har bedt om gjenopptagelse

Les mer om

  1. Trygdeskandalen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er vanskelig å forstå hva regjeringsadvokaten mener

  2. POLITIKK

    Jusekspert: Statsministeren kan ha «villedet» Stortinget

  3. DEBATT

    Regjeringen har en rettslig plikt til å utlevere sine interne dokumenter til Stortinget

  4. POLITIKK

    Jusprofessorer: Dette må Stortinget kreve svar på for å oppklare trygdeskandalen

  5. POLITIKK

    Stortinget er ikke ferdig med trygdeskandalen. Nå går Ap, SV og Sp til et drastisk skritt.

  6. POLITIKK

    Het debatt om hemmelighold av Nav-dokumenter