Debatt

Vi må våge å snakke om foreldrerollen

  • Line Marie Warholm
    Line Marie Warholm
    Psykologspesialist og forfatter

Jeg vil si at hver generasjon har plikt til å reflektere over hvordan individer og samfunn legger føringer for den neste generasjonen, skriver Line Marie Warholm. Foto: Illustrasjon: Shutterstock/NTB scanpix

Dagens foreldre gjør ikke feil. Det kan se ut som de er blitt for flinke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ole Jacob Madsen skriver i Aftenposten 17. august at ideen om at mange foreldre i dag er overbeskyttende og overinvolverte skyldes den fundamentale attribusjonsfeil. Han trekker blant annet frem min kronikk «Vi må våge å oppdra barna våre» i Aftenposten (22. juli 2020). Han skriver at man ser en adferd hos et barn og forklarer den med den nærmest tilgjengelige ansvarlige – at forelderen må ha gjort feil.


Barna preges av oss

Madsen har helt rett i at vi ikke kan trekke konklusjoner om årsaksforhold på bakgrunn av at to fenomener oppstår samtidig. Men vi kan – og vi bør – tenke over hvordan vi som foreldre påvirker barna våre. Jeg vil si at hver generasjon har plikt til å reflektere over hvordan individer og samfunn legger føringer for den neste generasjonen. At barna våre preges av oss foreldre og av den kulturen vi lar dem vokse opp i – det er det ingen tvil om.

I boken min Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket beskriver jeg noen fenomener vi ser i dag, og jeg prøver å tenke rundt hvordan det vi gjør som foreldre treffer dagens tenåringer. Jeg forsøker også å forstå hvordan vår måte å vise omsorg på virker sammen med alle de andre kreftene barna våre påvirkes av. Madsen har misforstått hvis han leser meg slik at jeg synes dagens foreldre gjør feil. Som jeg skriver i boken min, kan det se ut til at de er blitt for flinke.

Line Marie Warholm, psykologspesialist og forfatter.

Foreldre trenger innspill

Det finnes fortsatt foreldre som ikke gir barna sine god nok omsorg. Men vi har også svært mange foreldre som setter barna først, og som strekker seg langt for å gi dem det aller beste.

Likevel føler de seg utilstrekkelige.

Disse foreldrene trenger innspill på hva som faktisk er til det beste for barna. At det å være så innmari på tilbudssiden ikke er nødvendig. At å hjelpe til med alt hele tiden ikke skaper glede og mestring, men passivitet og hjelpeløshet. At det er viktig å tørre å sette grenser selv om det blir dårlig stemning hjemme. At det både er godt, nyttig og ubehagelig å bli stilt krav til. At det er viktig å få gå litt på trynet – helt i fred.

Slapp av, senk skuldrene

Jeg møter mange foreldre i terapirommet som opplever et press på hvordan man skal være forelder i dag. De trenger å høre av en fagperson at presset de føler, ikke er faglig fundert.

Og jeg tror at det finnes mange der ute, som ikke har funnet veien til mitt kontor, som kan ha nytte av å høre det samme: «Slapp av, senk skuldrene. Det er hverken bra for deg eller tenåringen din at du forstrekker deg og prøver å være så perfekt.»


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Podkast: Din rolle når alt er nytt for barna

  2. Les også

    Hedvig Montgomery: Foreldrerollen når barn blir til ungdom

  3. Les også

    Nesten hver tredje mor eller far ble oftere sint på barna sine under korona-nedstengningen

Les mer om

  1. Foreldre
  2. Barn
  3. Debatt

Flere artikler

  1. FORELDRELIV
    Publisert:

    Psykologen: Alle strever med dette spørsmålet. Men få våger å innrømme det.

  2. FORELDRELIV
    Publisert:

    Mange slutter aldri å blande seg inn i foreldrenes liv. Derfor er det på tide å gi slipp

  3. FORELDRELIV
    Publisert:

    Dårlig forhold til foreldrene kan forstyrre oss i voksenlivet. Derfor bør du ta grep.

  4. FORELDRELIV
    Publisert:

    Psykologen: To ting bryter ned ungdommens selvtillit nå. Dette kan du gjøre for å hjelpe.

  5. FORELDRELIV
    Publisert:

    Barneoppdragelse: Her er psykologens råd når mor mener hun er bedre enn far

  6. VITEN
    Publisert:

    Overbeskyttende foreldre er populære syndebukker. Men er de så ille?