Debatt

Matematikk er ikke fascinerende i seg selv | Simen Spurkland

  • Simen Spurkland
    Simen Spurkland
    Lærer
I matte må vi lærere evne å se mer på hvordan matte brukes nyttig, og ikke kun for å svare riktig på eksamen, skriver innleggsforfatteren.

Nei, vi har ikke et nasjonalt matematikkproblem – det er globalt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Matematikk er ikke fascinerende i seg selv. Man må ha en grunnleggende trygghet, selvtillit og interesse for faget for at det skal være tilfellet.

Når eleven ikke vil

Jeg opplever at store deler av min tid med elever går ut på å motivere til arbeid.

Elever som vil arbeide, er det jo bare å hjelpe. En elev som ikke vil arbeide, er mer eller mindre fullstendig immun mot hjelp – uansett hvor genial jeg måtte klare å være.

Les også

Har vi et nasjonalt matematikkproblem? | Marianne Akselsdotter Aaslund

Sjelden er det manglende evner som er grunnen, men det at det ikke oppleves nyttig, eller fordi systemet ikke har klart å gi opplevelse av mestring/forståelse – i så stor grad at det er tryggere å bruke overlevelsesstrategier enn å forsøke å forstå noe.

Det er nemlig fullt mulig å være til stede i et klasserom der det foregår matematikkundervisning uten å gjøre noe som helst faglig relevant arbeid.

Er mattelæreren selve utfordringen?

Den trenede elev som vil unngå å gjøre faktisk arbeid, er flink til å rekke opp hånden, flink til å svare ja/hm på de rette stedene og til slutt si ja når læreren spør om man har forstått. Som regel har lærerne stått for det meste av tenkingen – eleven har fremstått som proaktiv.

Fenomenet kalles funnelling: Læreren bryter ned oppgaven til stadig mindre fragmenter og tilbyr selv svaret uten at eleven blir utfordret på å prøve selv. Kombinert med pedagogisk utålmodighet: Lærere venter i snitt 0,9 sekunder før de besvarer egne spørsmål.

Så er vi mattelærere kanskje selve utfordringen?

Klarer man videre å endre perspektivet fra at eleven har problemer i faget, til at eleven er i problemer, så er mye gjort. En elev som er i problemer, kan hjelpes gjennom tilpasset opplæring.

Regning vs. matematikk

Faget matematikk må finne balansen mellom regning og matematikk.

Trenger du å kunne forklare hvordan en bil virker for å få lov til å kjøre den og inneha et førerkort? Nei. Men du må kunne bruke bilen på en trygg og forutsigbar måte.

Matte i Norge og verden generelt stiller i for stor grad krav om at sjåførene skal kunne redegjøre for hvordan motoren fungerer.

Elevene trenger ikke bli fascinert av pi i seg selv, men de må være i stand til å bruke pi til noe nyttig.

Bruken til noe nyttig er regning, å forklare hvorfor er matematikk.

Se hvordan matte brukes nyttig

Nye læreplaner inviterer i større grad til nyttig bruk av fag.

I matte må vi lærere evne å se mer på hvordan matte brukes nyttig, og ikke kun for å svare riktig på eksamen.

Da må vi på samme måte som våre elever våge å gjøre noen feil – som vi kan lære av.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer om matte? Her er noen forslag:

Les også

  1. Mattelærerens tips: Skal du hjelpe barnet ditt med matte, er det særlig én ting du bør tenke på

  2. Matematikkfaget handler ikke lenger om det riktige svaret | Linda G. Opheim

  3. «Mattedama» Vibeke Fængsrud: – Vi er så utrolig redde for at noen skal bli lei seg hvis vi stiller krav

Les mer om

  1. Matematikk
  2. Skole og utdanning