Har vi et nasjonalt matematikkproblem? | Marianne Akselsdotter Aaslund
Kan en nasjonal dugnad håndtere utfordringene i matematikkfaget?
«Én av fire norske 10. klassinger gikk ut av ungdomsskolen med karakteren 1 eller 2 i matematikk. Dette viser at vi har et alvorlig realfagsproblem, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.» (Regjeringen.no 2015)
I høyere utdanning ser en også at matematikkvansker kan bli en bøyg: For eksempel stryker mange studenter i faget medikamentlære ved studier i syke- og vernepleie.
Mange foreldre til barn med matematikkvansker har selv hatt vansker og har negative erfaringer med faget.
Lærere fortviler og knytter vanskene til manglende innsats. Er det så enkelt, eller har vi et nasjonalt matematikkproblem?
Sammensatte vansker
Det er innført krav om karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerskolen, femårig lærerutdanning, og det skal utdannes lærerspesialister i matematikk.
Erfaring tilsier at kartleggingskompetansen og samarbeid i skolen og PP-tjenesten er varierende, særlig gjelder det vurdering av kartleggingsresultater og evaluering av tiltak.
Mange elever har sammensatte vansker. Elevene kan for eksempel ha reduserte forutsetninger for å mestre faget, samt stressrelaterte vansker. Vanskene kan også forsterkes på grunn av undervisningsvansker hos pedagogen (Akselsdotter og Nygaard: Matematikkvansker, teori og tiltak, Pedlex 2018).
I august 2018 vedtok Stortinget endringer i opplæringsloven. Endringene skulle sørge for at elever på 1. – 4. trinn som sto i fare for å bli hengende etter i basisfagene (matematikk, lesing og skriving), skulle motta et tilbud om intensiv opplæring raskt. Denne hjelpen skulle gis uten en forsinkende sakkyndig vurdering. Formålet var at læreren raskt skulle gi eleven støtte i faget for å unngå en mulig eskalering av vanskene.
I Barneombudets rapport «Uten mål og mening 2017» beskriver elever en erfaring som de ikke unner andre å oppleve. De vil bli lyttet til, de vil bli tatt med på råd, og de vil gjøre noe meningsfullt i timene.
Kompetanse hos dem som skal undervise
I Nordahl-rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» (2018) pekes det på at spesialundervisning har liten effekt. Dette blir blant annet knyttet til at 50 prosent av spesialundervisningen gjennomføres av assistenter, og at det ikke er formelle krav til å gjennomføre spesialundervisning. Det er et paradoks at undervisning som krever særskilt kompetanse, ofte gjennomføres av ikke-kvalifiserte, på tross av Opplæringsloven paragraf 10.
Det er nå forslag om at det innføres en bestemmelse om at lærer som hovedregel må være til stede, dersom personer som ikke er ansatt i lærerstilling (assistenter) skal hjelpe til i opplæringen.
For tiden er det mye fokus på fagfornyelsen og dybdelæring, og at flere elever skal få sine tilpasninger i klasserommet. Da nytter det heller ikke med samme undervisningsfokus for alle elever. Elever er ulike og lærer på forskjellig måter og i ulikt tempo.
Kan en nasjonal dugnad håndtere utfordringene i matematikkfaget?
