Debatt

Kort sagt, søndag 1. mars

  • Debattredaksjonen

Transseksualitet i mediene. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor er medienes transdekning så kroppsfiksert?

A-magasinets reportasje «Kvinnekampen», om en transkvinnes erfaringer med kjønnsdysfori, mangler ironisk nok feministisk innsikt.

Vestlige medier fokuserer for mye på det fysiske ved transkropper. I fjor ble Lukas Dhonts debutfilm Girl kritisert i Nederland for sine adskillige nakenscener av 15 år gamle Lara. Hennes transkropp ble vist gjennom en seksualisert linse. Angelica Thorsen blir lignende plassert naken i en seng på A-magasinets forside. Hennes eksponerte kropp og passive uttrykk gjør det nesten umulig ikke å se de seksuelle konnotasjonene.

Bildet referer til Munchs Pubertet, antagelig for å fremheve Angelicas vanskelige reise gjennom den alderen, men jeg stiller spørsmål ved en slik sammenligning. Kunsthistorien er lenge blitt kritisert for sin tradisjon med det såkalte male gaze, kvinnekropper som seksualiseres av mannlige kunstnere. Munch er del av den tradisjonen, så gjenskapningen av bildet behandler Angelica Thorsen på samme måte som mange andre jenter i kunst og kultur: Hun blir et seksuelt objekt.

Samtidig er tittelen i nettversjonen formulert på en sjokkerende clickbait-måte som fokuserer på hvor «spesiell» hun er. På Aftenposten.no står det: «Kvelden før legene skulle fjerne penisen Angelica Sophie Thorsen hadde hatt i 21 år, fikk hun panikk.»

Med én setning klarer de å forenkle en transpersons eksistens til «penis/ikke penis».

Ofte er trans-diskriminering spesielt rettet mot individets kropp og kjønnsorgan. Artikkelen følger dermed tendenser mediene har for å fetisjisere transkropper til objekter for slibrig underholdning.

Fascinasjonen for kjønnsbytting er forståelig, og reportasjen formidler informativt om kjønnsbekreftende kirurgi og statistikk. Likevel er den til tider forankret i en cis-normativ besettelse av det kliniske. For transidentitet er ikke synonymt med kjønnsbekreftende operasjon.

Mye av moderne transdiskurs er rettet mot sosiale konstruksjoner rundt kjønn, ikke-binære identiteter og særlig transpersoner som ikke ønsker operasjonen. For Angelica var det riktig, men det må komme frem til dem som sliter med kjønnsdysfori, at det finnes andre valgmuligheter for å føle seg fullkommen som mann/kvinne/eventuelt noe annet. Yngre transpersoner må opplyses om disse nyansene ved kjønnsspektrumet og transidentitet.

Håkon Schia, BA i kunsthistorie og queer-teori


Alminneliggjør heller den trygge, alkoholfrie idrettsarenaen!

Det er underlig at NFF vedtar å gå imot Idrettsforbundets mål om at «tribunekulturen skal være trygg, familievennlig og alkoholfri». Vedtaket kalles en «alminneliggjøring» og forsvares med at de tilpasser seg en eksisterende praksis.

Hvordan vil det sikre en familievennlig tribunekultur? Alkohol forbrennes i en gitt hastighet som ikke skyter fart idet man entrer tribunen. Promillen vil være i kroppen hele kampen igjennom, og den kommer i tillegg til den man har i blodet fra før. Økt tilgjengelighet gir økt forbruk, noe som vil heve den samlede promillen på tribunene.

Forsøket på å ufarliggjøre vedtaket med formuleringen «å ta seg en øl», er naivt eller mot bedre vitende. Alle vet at mange vil drikke mer enn det, og flere berusede voksne vil gjøre flere barn utrygge. Barn reagerer tidligere på endret oppførsel enn hva voksne selv tror. Da kan vi ikke lenger si at tribunene er familievennlige og trygge.

Er det NFFs ansvar å alminneliggjøre et høyere alkoholinntak på idrettsarrangement?

Åsmund Kleivenes

Prosjektleder for Idrett uten alkohol


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Transseksuell
  2. Medier