Vurdering har en sammenheng med kjønnsforskjeller | Ann Margareth Gustavsen og Thomas Nordahl

Lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere.

Martin Flatø, Fartein Ask Torvik og Camilla Stoltenberg kritiserer oss i Aftenposten 13. mai, som deltagere i Brennpunkts program om kjønnsforskjeller, for å være unyanserte.

De mener at lærernes vurderingsarbeid i skolen ikke kan forklare kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner, og henviser blant annet til kjønnsforskjeller i eksamensresultater og standpunktkarakterer i norsk og matematikk.

Det er ingen tvil om at forklaringer til kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner er et komplekst fenomen, men å avvise vurderingspraksis som en mulig forklaring, mener vi ikke er hensiktsmessig.

Forskjeller når lærerne vurderer

På nasjonale prøver for inneværende skoleår er det ikke kjønnsforskjeller, om vi slår sammen resultatene i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og 9. klassetrinn. Ser vi på grunnskolepoeng på 10. trinn der standpunktkarakterene er viktigst, er jentene nesten en halv karakter bedre enn guttene.

Det indikerer at det er større forskjeller i vurderinger når læreren kjenner elevene, sett i forhold til standardiserte prøver der eleven er anonym.

Artikkelforfatterne kritiserer oss for å sammenligne resultater på nasjonale prøver med standpunktkarakterer fordi de ikke måler det samme. Men ser vi på undersøkelser som er gjennomført samtidig og som måler samme kompetanse, finner vi i Norge klart størst kjønnsforskjeller når lærerne vurderer egne elever.

Høsten 2018 ble det gjennomført en spørreundersøkelse der alle skoler i Hedmark deltok. Undersøkelsen omfattet blant annet lærervurderinger av elevenes ferdigheter i regning, lesing og engelsk blant 1650 elever på 8. trinn. Disse resultatene har vi vurdert opp mot elevenes resultater på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk som ble gjennomført samtidig.

På nasjonale prøver for 8. trinn i Hedmark i engelsk er det ingen kjønnsforskjeller, i lesing scorer jentene 0,2 standardavvik bedre enn guttene, mens guttene scorer 0,1 standardavvik bedre enn jentene i regning. Samlet uttrykker dette at jentene kun er 0,03 standardavvik bedre enn guttene på nasjonale prøver, noe som ikke utgjør en signifikant forskjell.

På lærervurderingene i engelsk, lesing og regning er jentene 0,23 standardavvik bedre i engelsk, 0,33 standardavvik bedre i lesing og 0,15 standardavvik bedre i regning. Samlet er lærervurderingene 0,24 standardavvik bedre for jentene enn de er for guttene, noe som tilsvarer minst et halvt skoleår. Her vil lærerens vurdering av egne elevers kompetanse forklare 87 prosent av de kjønnsforskjellene vi finner.

Verdt å debattere praksis

Det er internasjonalt dokumentert større kjønnsforskjeller blant elever i subjektive lærervurderinger enn i mer objektive testresultater, og derfor mener vi at lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere.

Læreres vurderingspraksis har sannsynligvis en sammenheng med at det er 70 prosent flere gutter enn jenter som ikke består grunnskolen og at det er 11 prosent færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring.

Når jenter i snitt har langt flere grunnskolepoeng enn gutter, har det flere konsekvenser. Jenter får økt sjanse for å fullføre videregående opplæring, økt sannsynlighet for å komme ut i arbeidslivet og større mulighet til å ta høyere utdanning. Dette er i dag også et faktum.

Sosiale ferdigheters betydning

Lærernes vurderingspraksis handler ikke om en direkte premiering av jenter. Det ser heller ikke ut til å handle om lærerens kjønn, siden det er størst kjønnsforskjeller hos mannlige lærere. Studier viser imidlertid at karakterer ikke bare reflekterer elevenes faglige kunnskap, men også ikke-kognitive ferdigheter som sosiale ferdigheter.

I Gustavsens avhandling kom det frem at det er særlig de sosiale ferdighetene som er rettet mot elevenes tilpasning til skolens normer som har sterkest sammenheng med skolefaglige prestasjoner. Betydningen av å være tilpasningsdyktig har samme betydning for gutter som for jenter. Det vil si at bidraget av lærervurderte sosiale ferdigheter er likt for gutter og jenters lærervurderte skolefaglige prestasjoner, men lærere ser ut til å vurdere guttenes sosiale ferdigheter betydelig lavere enn jentenes. Dette kan ha sammenheng med at gutter oftere enn jenter viser en klasseromsadferd som har negativ innflytelse på læreres faglige vurderinger.

Derfor er læreres vurderingspraksis en av mange mulige forklaringer på kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner som bør drøftes grundig og ikke avvises.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.