Debatt

Klimatrusselen er høyst reell | Snorre Kverndokk

  • Snorre Kverndokk
    Seniorforsker ved Frischsenteret og CREE

Mange nyere rapporter tyder på at klimaendringene skjer raskere enn før, noe som fører til økt usikkerhet om hvordan de vil påvirke verdensøkonomien og vår fremtidige velferd, skriver debattanten. Francis Mascarenhas / Reuters / NTB scanpix

Verdsetting av skade går gjennom verdsetting av naturen i seg selv, sosiale og kulturelle verdier og velferd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Øystein Sjølie skriver i sitt innlegg i Aftenposten 26. september (Klimatrusselen er mye mindre enn ryktet tilsier) at vi ikke trenger å frykte noen kollaps, hverken for menneskene eller for naturen. Han viser spesielt til resultatene av økonomiske modellberegninger for hvordan klimaendringene vil kunne ramme verdensøkonomien mot slutten av dette århundre.

Snorre Kverndokk er seniorforsker ved Frischsenteret og CREE (Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy). Kilian Munch

Sjølie har rett når han viser til at skadene i form av redusert bruttonasjonalprodukt (BNP) er beregnet til å ligge i området 2–5 prosent mot slutten av århundret hvis det ikke gjennomføres effektive tiltak for å redusere utslippene av klimagasser.

Likevel har han ikke grunnlag for konklusjonene han trekker av dette: «For menneskeheten samlet sett er dermed den sannsynlige virkningen av klimaendringene nærmest neglisjerbar».

Verdsetting av naturen i seg selv

For det første fanges ikke all skade opp i BNP. Verdsetting av skade går gjennom verdsetting av naturen i seg selv, sosiale og kulturelle verdier og velferd. Menneskelige velferdsendringer dekker derfor ikke hele skaden, men er selvsagt viktig. BNP er et mål på menneskelig velferd, men som de fleste vet, er det et mangelfullt mål.

Noen eksempler på dette kan være følgende: Angrepet mot USA 11. september 2001 krevde mange menneskeliv og medførte store materielle ødeleggelser, men hadde ingen stor effekt på USAs BNP. Det at korallrev dør, vil heller ikke ha stor betydning for BNP i seg selv, selv om det kan ramme turistnæringene i noen land.

Snøfrie vintre i Norge vil kunne ramme norsk reiselivsnæring, men denne nedgangen vil likevel ikke slå veldig ut i Norges BNP. Likevel vil de fleste si at disse endringene har stor betydning. I et slikt perspektiv vil derfor en nedgang i global BNP på 5 prosent være mye.

Svakheter ved modellene

Hovedproblemet er likevel at det er mange svakheter i beregningene av de økonomiske skadene i økonomiske modeller (såkalte integrerte økonomi-klimamodeller). Dette skyldes ikke at økonomer ikke jobber med saken, men at det rett og slett er vanskelig å modellere skade og å finne fornuftige tallverdier, se for eksempel Klimarisikoutvalgets gjennomgang av slike modeller.

Noen av problemene i modellene slik de er nå, er at skade på et bestemt tidspunkt avhenger av temperaturnivå på dette tidspunktet, ikke av endring eller aggregert oppvarming. I tillegg tas katastrofale utfall i liten grad hensyn til, og skade kommer som regel i form av redusert inntekt eller konsum mens kapitalbeholdningene er uendrede.

En annen viktig svakhet ved modellene er at folkeforflytninger ikke er modellert. Hvis store, folkerike deler av Afrika og Sør-Øst-Asia blir ubeboelige, vil det føre til dramatiske folkeforflyttinger som både har menneskelige, politiske og økonomiske kostnader som ikke fanges opp av modellene.

Les også

Jonathan Franzen ble tatt for å være klimafornekter: «Jeg gikk for hardt ut mot venstresiden. Jeg fikk overtenning»

«Tipping points»

Dette med katastrofale utfall er spesielt viktig. Det er mange økonomiske studier på såkalte «tipping points», dvs. at man har nådd et utviklingsstadium hvor man ikke kan snu, og man beveger seg over i et nytt regime.

Mange av de naturvitenskapelige rapportene om klima som er kommet den siste tiden, f.eks. den siste spesialrapporten fra FNs Klimapanel om hav og is, viser at slike «tipping points» er høyst reelle, og kan gi katastrofale utfall for matforsyning, beboelse i kystnære områder og vannforsyning.

Hvis slikt skjer, beveger vi oss i ukjent terreng, og økonomi-klimamodellene kan i liten grad hjelpe oss med å predikere utfallene.

Konklusjonen til Sjølie om at «Vi ikke trenger å frykte noen kollaps, hverken for mennesker eller naturen» kan ikke begrunnes ut fra det han viser til.

Tvert imot tyder mange av rapportene som er kommet den siste tiden på at klimaendringene skjer raskere enn før, noe som fører til at usikkerheten om hvordan de vil påvirke verdensøkonomien og vår fremtidige velferd er blitt større.

Snorre Kverndokk er hovedforfatter av FNs klimapanels sjette hovedrapport, som kommer i 2021.

  • Les også:
  1. Les også

    Aftenposten mener: Tenke globalt, handle lokalt

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klima og miljø
  2. FNs klimapanel
  3. BNP
  4. Velferd
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ingen vet hvor fort verdensøkonomien vil vokse eller hvor store klimaskadene vil bli

  2. DEBATT

    Klimatrusselen er mye mindre enn ryktet tilsier

  3. DEBATT

    Menneskeheten har mange utfordringer – klimarisiko er én

  4. DEBATT

    1,5-gradersmålet er en forsikring mot katastrofale konsekvenser

  5. NORGE

    Brutal klimarapport fra FN i dag: Havnivåene kan stige langt mer enn forskerne tidligere har trodd

  6. NORGE

    Hver femte nordmann tror ikke på menneskeskapte klimaendringer