Debatt

Facebook forandrer kunsten | Gunhild Varvin

  • Gunhild Varvin
    Gunhild Varvin
    kommunikasjonssjef, Henie Onstad Kunstsenter
T.v. Donyale Luna, fotografert av Richard Avedon, 1966. T.h. Gunhild Varvin.

Med Facebook forholder vi oss til et teknologisk system som definerer kunst på en annen måte enn de tradisjonelle redaksjonelle mediene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Midt i sommerens strøm av feriebilder på sosiale medier, nektet Facebook Henie Onstad Kunstsenter å fremme en enkel, informativ film om Richard Avedons fotografier. Med ett ble Avedons kunstnerskap enda mer relevant.

Det er første gang Richard Avedons (1923–2004) bilder blir presentert i Norge. Utstillingen viser 54 portretter, som på hver sin måte viser Amerika på godt og vondt.

Vi kan lese makt og avmakt i ansiktene til kjente politikere som Trump, Reagan og Clinton side om side med Malcom X og den tidligere slaven Casby. Avedon tegner et bredt bilde av Amerika med mange koblinger til dagens samfunn.

Les også

Fredriksen-døtrene inngår gigantsamarbeid med Nasjonalmuseet

Holdning som objekt

Ny teknologi starter gjerne med en drøm. I 1945 skrev Vannevar Bush (1890–1974) om en maskin, Memexen (the memory extender), som kunne linke dokumenter og filmer for å utvide hukommelsen. Han hadde en drøm om hvordan man kan koble informasjon og påvirket hvordan man skapte Arpanett – forløperen til dagens nett.

Kunst forholder seg både til drømmer og verden rundt oss. Den kan forandre og den kan åpne opp for nye perspektiver. Det finnes mange typer kunst, og vi må gjøre valg av hvilken kunst vi skal fylle livene våre med.

Kunst kan like gjerne være en holdning som et objekt. Den passer dårlig inn i et system som er styrt mot mål. I stedet for å spare oss for tid, krever den tid. I stedet for å gi svar, stiller den spørsmål. Teknologi kan enten forsterke eller svekke disse kvalitetene.

Les også

Erling Dokk Holm: Sukkerbiten, stakkars liten

Bryter med etablerte strukturer

Et eksempel på hvordan teknologiens design kan forsterke et kunstnerisk uttrykk er hvordan Yayoi Kusamas (1929–) kunstnerskap har fått en ny popularitet gjennom vår tids selfie-kultur og bruk av mobilkameraer. Men hva med uttrykk som ikke passer inn? I sommer nektet Facebook Henie Onstad Kunstsenter å fremme en enkel video som presenterte utstillingen om Richard Avedon.

Den ble klassifisert som politisk og dermed utenfor kunstsenterets autoriserte bruksområde for betalte innlegg på Facebook. Når formidlingen av kunsten til Avedon blir klassifisert som et politisk innlegg, hva forteller det om rommet teknologien til Facebook skaper for kunst?

Det er ikke første gang Avedons bilder bryter med etablerte strukturer. Hans bilde av Donyale Luna ble tatt i 1966 og viser modellen i en kjole av Paco Rabanne, opprinnelig tatt av Avedon til Vogue.

Men å bruke en afroamerikansk modell skapte stor kontrovers. Store annonsører la et stort press på redaksjonen. Vogue droppet Avedons bilder og fikk tatt nye bilder – denne gangen med en hvit modell. Som tilsvar lagde Avedon en gigantisk kopi og synliggjorde datidens strukturelle og kommersielle rasisme i mote- og mediebransjen.

Les også

Hansen og Ugelstad: Kunstverkene har vært på Henie Onstad i over 30 år. Denne uken ble de hentet ut.

Kunstsenter redusert til annonsør

Det kan være spekulativt å trekke paralleller mellom Vogues redaksjonelle avgjørelser på 60-tallet og Facebooks rutiner i 2019. Det er heller ikke noe ønske å sammenligne rasismen mot afroamerikanske modeller med Facebooks definisjoner av hva som faller inn under politikk og ikke.

Men hendelsene viser betydningen av å se hva som ligger bak etablerte strukturer. Med Facebook forholder vi oss til et teknologisk system som definerer kunst på en annen måte enn de tradisjonelle redaksjonelle mediene. Det kunstneriske rommet er endret, og kunstsenteret som aktør er blitt redusert til annonsør.

Vi lever i en tid hvor teknologiens forretningsmodeller påvirker hvilken kunst vi velger å fylle livene våre med. Og spørsmålet blir da hvilke drømmer teknologien er skapt for å oppfylle?


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Kunst
  2. Facebook
  3. Billedkunst
  4. Teknologi
  5. Kultur