Nødnettet er allerede gammeldags
Tetra har man forsøkt å implementere i Norge over lang tid, men brukerne er langt fra fornøyd. Det er helt enkelt meget gammeldags.
Tetra er fra forrige århundre. Da mener jeg ikke fra 1999, men helt tilbake fra siste halvdel av 1980-tallet. Da ble nemlig krav og systemarkitektur til Tetra beskrevet. Dette resulterte i en Tetra-standard av 1991 (ETSI) som senere er blitt flikket på. ETSI arbeidet med spesifiseringen av 2G mobiltelefonisystemet GSM og Tetrai samme tidsperiode, derfor er disse to systemer i stor grad på samme utviklingsnivå. Mobiltelefonsystemene ble i 2011 oppgradert til fjerde generasjon, 4G, mens Tetra har ikke fått noen gjennomgripende generasjonsutvikling.
Utdatert
Gamle systemer ender gjerne opp i lærebøker. Tetra beskrives i en engelsk lærebok fra 2003 som en utdatert teknologi.
Altså er hovedspesifikasjonene ca. 25 år gamle, dette i en dynamisk IT-verden som endrer seg fra måned til måned. Kommersielle systemer oppgraderes og skiftes ut i en stor hastighet, men produsentene vet at når det gjelder offentlige systemer er dette ikke nødvendig, da brukerne er offentlig ansatte og disse styres av myndighetene. Det henvises til at mange land benytter TETRA, men det sies ikke at disse landene innførte Tetra for lenge siden og i mange tilfeller nå ser etter nye systemer for å erstatte det gamle Tetra.
Fra forrige århundre
Tetra bruker lave frekvenser som ligger nær hva som ble brukt av et mobiltelefonsystem vi hadde i Norge for mange år siden, nemlig NMT (1G). Dette gjør Tetra billig å bygge, med færre basestasjoner (antenner) da rekkevidden blir lang, men det gir dårlig kvalitet og selve Tetra-mobiltelefonapparatet er stort og klumpete, ja, fra forrige århundre. Likevel er den store mangelen at Tetra-systemet ikke har en dataoverføringskanal som er stor nok til å overføre bilder og video, GMS og annen nødvendig informasjon for nødmannskapene.
Dette er funksjoner som barn tar som en selvfølge når de får sin første smarttelefon på førskolestadiet.
Slik verdsetter og prioriterer norske myndigheter vår sikkerhet, sine offentlige sikringsnett og sine dyktige mannskaper.
Jeg har undervist innen mobilesystemer i mange år og i de siste 10 år pekt på at Tetra er et gammelt system. Jeg håpet i det lengste at Norge ikke skulle velge dette, men da de gjorde det, valgte man også en særegen standard innen Tetra som få produsenter tilbyr og som ikke er valgt mange andre steder enn i Norge. Den aktuelle amerikanske produsenten har nå blitt utkonkurrert i mobiltelefonisammenheng og befinner seg nærmest på leirføtter, men norske offentlige innkjøpere ser helt bort i fra dette.
Grelt eksempel
I de siste 10 år har jeg brukt valget av Tetra i Norge i min undervisning på høyskolenivå som et grelt eksempel på hvor galt det kan gå når «eksperter» ikke har bakkekontakt, men arbeider for sin egen prestisje. Brukerne i de ulike etater er i liten grad med i funksjonsspesifisering og implementering. Nødetatenes spesifieringer er ikke av ny dato og hadde trange rammer.
Det er et sørgelig valg og et sørgeligere syn å se hvor iherdig man forsøker å rettferdiggjøre seg. Direktør Tor Helge Lyngstøls argumentasjon minner sterkt om den første 22/7-utredningen som politietaten laget – ren røyklegging, alt er bra!
Men i et land hvor det tar ti år å planlegge en vei er nok dette forståelig.
Amerikanerne har et godt munnhell: «Never throw good money after bad money!». Med det mener de at om du har investert feil, så stopp snarest. Medgåtte ressurser er aldri et argument for å gå videre i samme lei. Stopp Tetra nå og velg et moderne nødsystem. Se på andre lands nyeste løsninger og ikke la produsentene styre. Dagens ledelse i Direktoratet for nødkommunikasjon må selvfølgelig ta sin hatt og gå.
