Debatt

Ny barnevernslov må ivareta etniske minoriteter bedre | Athar Ali

  • Athar Ali
    Norsk Innvandrerforum

Vi mener man som hovedregel bør søke å plassere barn i fosterhjem med samme etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn som barnet, skriver Athar Ali

Mange barn får identitetsproblemer når plasseringen i fosterhjemmet eller institusjonen opphører.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forholdet mellom barnevernet og etniske minoriteter er ofte preget av mistillit, mistro og konflikter. Det er mye frykt for barnevernet i innvandrermiljøer. En del forskning tyder på at denne frykten er mye dypere enn i befolkningen ellers. Konsekvensen av det er at mange barn og familier ikke får den hjelp de har krav på.

Barnevernsloven skal endres i nær fremtid. Det er mye positivt i lovutkastet som vi støtter. Det gjelder blant annet barnets beste som et overordnet prinsipp i loven, økt vektlegging av hensynet til barns kulturelle, språklige, religiøse bakgrunn og vektleggingen av samvær mellom søsken etter omsorgsovertagelse.

Barnevernets kompetanse må bedres

Vi mener samtidig at utkastet ikke går langt nok når det gjelder etniske minoriteter. Dette gjelder særlig:

  • Kultursensitivitet og kulturkompetanse i barnevernets arbeid med etniske minoritetsbarn og familier samt ved behandling av saker i fylkesnemnd
  • Tiltak for å sikre etniske minoritetsbarns rett til å opprettholde kontinuitet i kultur, språk, religion og etnisitet etter plassering utenfor hjemmet, jf. Barnekonvensjonen art. 20 og 30.

Hva som er «barnets beste» er veldig komplisert, og forskning har vist at barns kulturelle, språklige, etniske og religiøse bakgrunn i liten grad vektlegges ved omsorgsovertagelser.

Dette skyldes blant annet mangelfull kulturkompetanse og kultursensitivitet i barnevernet samt liten forståelse for barnets beste i et livsløpsperspektiv.

Les også

Ny barnevernslov om skilsmissehjem: Begge foreldre kan pålegges hjelpetiltak ved tvang.

Barna får identitetsproblemer

Mange barn får identitetsproblemer når plasseringen i fosterhjemmet eller institusjonen opphører. De erfarer vanskeligheter med å gjenoppta kontakten og inngå i et fellesskap med familie og slekt, fordi tilknytningen er brutt, og de kan ha mistet språk, kulturell sosialisering, etnisk tilhørighet og religion. Det kan også føre til avstand og/eller etnisk selvhat til deres opprinnelseskultur og -språk.

Athar Ali, Norsk Innvandrerforum Privat

Departementet foreslår en ny overordnet bestemmelse som understreker at barnevernet skal ta hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak. Vi støtter en slik overordnet bestemmelse, men frykter at formuleringen «hensyn til» blir for svak.

Vi foreslår at barnevernstjenesten pålegges å dokumentere på hvilken måte de har tatt hensyn til kulturell, språklig og religiøs bakgrunn ved vurderinger av barnets beste, valg av tiltak, valg av plasseringssted etter omsorgsovertagelse etc.

Les også

Mistillit til norsk barnevern i utlandet: – Norges anseelse kan bli rammet

Aller helst plassering hos slekt

Vi mener man som hovedregel bør søke å plassere barn i fosterhjem med samme etniske, språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn som barnet, aller helst i barnets egen slekt og nettverk. Hvis barnet imidlertid plasseres i et fosterhjem som ikke gjenspeiler barnets kulturelle, språklige, etniske og religiøse bakgrunn, må barnevernet ta ansvar for at disse hensynene ivaretas i fosterhjemmet og dokumentere hvordan dette gjøres.

Dersom loven skal ivareta barn og familier med etnisk minoritetsbakgrunn og barnevernstjenesten skal greie å bygge opp tillit i minoritetsmiljøer, må drastiske endringer til.

Det gjelder blant annet endringer i loven og kompetanse hos barnevernstjeneste.

  1. Les også

    Barneministeren: – Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Innvandring

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen anker to EMD-dommer: Mener hensynet til barnets beste er utfordret

  2. NORGE

    Ropstad avviser egne barnevernsinstitusjoner for muslimer

  3. NORGE

    Jusprofessor: Streng norsk praksis for samvær med barn i fosterhjem har utviklet seg uten faglig grunnlag

  4. DEBATT

    Norge må følge opp kritikken fra EMD

  5. NORGE

    Bufdir advarer om at volden vil øke i familiene. Ropstad ber barnevernet prioritere de alvorligste sakene.

  6. NORGE

    Koronakrisen: Fylkesnemndene har utsatt å behandle saker om omsorgsovertagelse av barn.