Debatt

IS har forandret norsk rett | Sverre Olav Trovik

  • Sverre Olav Trovik
    Sverre Olav Trovik
    Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Hjort
Faren ved den nye terrorlovgivningen er at personer som aldri har hatt noe mål om å utføre terror i Norge eller ønske om å kjempe for en ekstrem gruppe som IS, overvåkes og i verste fall straffes. Bildet viser IS-soldater i Raqqa, Syria, i 2014.

Stortinget har gitt PST fullmakter de tidligere bare har kunnet drømme om.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kampen mot IS har gitt oss en ny terrorlovgivning. Er vi klar over hvor langt vi har gått?

De siste ukers debatt viser en gryende offentlig interesse for rettsoppgjøret etter krigen mot IS og har reist flere vanskelige spørsmål. Både om Norges rolle i en eventuell internasjonal rettsforfølgelse av IS-medlemmer, og hvorvidt nordmenn som av egen fri vilje har reist til Syria, nå har krav på vår bistand.

Sverre Olav Trovik, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Hjort

Et underbelyst tema er imidlertid hvordan kampen mot IS allerede har forandret norsk rett, med konsekvenser vi ennå ikke vet rekkevidden av. Stortinget har gitt PST fullmakter de tidligere bare har kunnet drømme om.

Rammer flere enn krigerne i strid

Norge står midt oppi det mest omfattende krigsoppgjøret siden andre verdenskrig. Som Aftenposten tydeliggjorde i sin artikkel 19. mars, sitter flere norske IS-krigere fengslet i Norge, dømt for å ha deltatt i en terrororganisasjon. De fleste av disse har deltatt aktivt i IS, nærmest som en kriger i strid.

De senere årene har Stortinget imidlertid vedtatt en ny straffelovgivning, som en respons på terrortrusselen fra IS. Vår nye straffelovgivning rammer langt flere enn krigerne i strid. Særlig kommer det til uttrykk gjennom straffeloven paragraf 145, som kriminaliserer «deltagelse» i en ikke-statlig «militær virksomhet i utlandet», og «forberedelse» til slik deltagelse.

Stortinget vedtok bestemmelsen i 2016, da trusselen fra IS var på sitt mest intense. Forbudet mot «deltagelse i en terrororganisasjon», innført noen få år tidligere, var ikke tilstrekkelig. Det var behov for ytterligere kriminalisering. Bestemmelsen er generelt utformet, men er skreddersydd for å stanse fremmedkrigerne. Den har gitt PST verktøy som har bidratt til bekjempelse av det radikale islamistiske miljøet i Norge. Det er bra. Jeg vil likevel trekke frem tre problematiske sider ved bestemmelsen.

Les også

Aftenposten mener: Debatten om returnerende IS-krigere må være faktabasert

Omfatter flere opprørsgrupper

For det første byr en kriminalisering av «deltagelse» på problemer. Hvilke handlinger er forbudt? Hvor aktiv må deltagelsen være? Kvinner som har reist til Syria og bidratt for en organisasjon som IS, for eksempel ved å lage mat og vaske klær, vil kunne straffes etter bestemmelsen. Det fremstår også rettferdig. Men hvor lite handling vil være nok for å straffes? Etter andre verdenskrig straffet vi passive NS-medlemmer, nå vil vi straffe passive IS-støttespillere?

For det andre rammer ikke bare bestemmelsen deltagelse i en terrororganisasjon som IS. Deltagelse i alle opprørsgrupper med et militært innslag vil være straffbart.

I utgangspunktet rammer for eksempel bestemmelsen deltagelse i den kurdiske Peshmergaen som kjempet mot IS sammen med vestlige styrker. Hva med deltagelse i et potensielt militært opprør mot president Nicolás Maduro i Venezuela eller Nord-Koreas leder Kim Jong-un? Skal det også straffes?

PST vil stå overfor krevende, politiske avveininger i vurderingen av om en opprørsdeltager skal etterforskes og tiltales eller ikke. Plutselig står vi overfor en opprørsgruppe vi har sympati med.

Gir utvidet adgang til overvåking

For det tredje har bestemmelsen gått svært langt i å kriminalisere forberedende handlinger. Bestemmelsen er et ytterligere steg i utviklingen av den såkalte pre-aktive strafferetten, en strafferett som søker å stanse forbryteren før hun begår den egentlige forbrytelsen. Dette forsterkes ved koblingen til politiets mulighet til overvåking.

Når PST ivret for bestemmelsen, var det fordi den ga adgang til å overvåke personer som de tidligere aldri ville hatt lov til å overvåke.

En person som deltar på et møte med en radikal politisk gruppering knyttet til en væpnet konflikt i utlandet, vil trolig gi grunnlag for mistanke om «forberedelse til deltagelse i militær virksomhet». Det vil dermed gi politiet adgang til overvåking. Det gjelder selv om ingenting tyder på at personen har noe mål om terror i Norge.

Rammer flere enn terrorister

Hvor mange som er overvåket disse krigsårene er ennå ikke kjent, men fortjener offentlighetens interesse. Spesielt sett i lys av norske sikkerhetsmyndigheters tidligere overtramp ved lignende trusler mot rikets sikkerhet. Forhåpentlig har vi ikke gjentatt feilene fra den kalde krigen.

Retten må være i bevegelse, særlig i møte med ekstreme trusler som IS. En statisk rett vil miste relevans og legitimitet, det kan være farlig. Faren ved lovendringene dagens regjering har kjempet frem parallelt med fremveksten av IS, er imidlertid at personer som aldri har hatt noe mål om å utføre terror i Norge eller ønske om å kjempe for en ekstrem gruppe som IS, overvåkes og i verste fall straffes.

Da Frp-leder Siv Jensen på landsstyremøte forrige helg stolt proklamerte at det på hennes vakt er innført «en av Europas strengeste terrorlovgivninger», bør vi være klar over at lovgivningen rammer langt flere enn terrorister og potensielle terrorister.

Les også:

Les også

  1. 14 norske IS-krigere etterlyst av PST

  2. Norske IS-krigere kan få «konsulær bistand». Men de må fysisk oppsøke en utenriksstasjon.

  3. EU-land vil ha internasjonalt tribunal for IS-krigere

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Terror
  3. Jus
  4. Krigen mot terror