Debatt

Ny studie viser klar sammenheng mellom utdanning og prognose ved avansert brystkreft

  • Cassie Trewin-Nybråten
    Statistiker, Kreftregisteret
  • Bjørn Heine Strand
    seniorforsker, Folkehelseinstituttet
  • Giske Ursin
    Direktør, Kreftregisteret
Cassie Trewin-Nybråten, statistiker i Kreftregisteret, Bjørn Heine Strand, seniorforsker i Folkehelseinstituttet, og Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Unge kvinner med lav utdanning og inntekt har dårligere utsikter dersom de får alvorlig brystkreft.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et debattinnlegg 22. juli påstår seniorforsker Per Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet at kommentaren om brystkreft og sosial status fra Aftenpostens Andreas Slettholm er misvisende og gal. Dette er vi helt uenige i.

Slettholms velskrevne kommentar var om vår studie, og vi mener han traff godt.

Vår studie (publisert i Breast Cancer Research and Treatment i juni) dreide seg ikke om mammografi eller overlevelse totalt. Derimot:

  • Studien dreide seg om unge brystkreftpasienter, altså kvinner under 50 år, som ikke blir invitert til organisert screening
  • Studien så på overlevelsen innen hvert stadium
  • Det var den dårlige overlevelsen blant lavt utdannede unge kvinner med avansert brystkreft, særlig brystkreft med spredning, som var oppsiktsvekkende.

Kvinnene ble fulgt inntil 12 år og vi fant følgende: Blant de 1839 med høy utdanning som fikk diagnostisert brystkreft med regional spredning, døde 292 pasienter. Blant de 892 med lav utdanning, døde 216.

Selv om det var over dobbelt så mange høyt utdannede pasienter, var altså antallet døde i de to gruppene nesten like stort – og risikoen for å dø var nesten 60 prosent høyere for de lavt utdannede.

En enda større forskjell fant vi blant pasientene med fjernspredning, selv om tallene der var mindre og forbundet med noe større statistisk usikkerhet. Her var det 58 pasienter med lav utdanning – og 55 dødsfall. 84 personer hadde høy utdanning, og av dem døde 58.

Funnene i studien er tydelige. De med høy inntekt og utdanning har betydelig bedre prognose ved avansert brystkreft enn de med lav inntekt og utdanning. Dette mønsteret går igjen når vi og andre undersøker sykdom og dødelighet i lys av sosiale ulikheter.

Nøyaktig hvorfor det er slik i et universelt helsevesen som det norske, vet vi fortsatt lite sikkert om. Men så lenge prinsippet er at alle skal ha et godt, forsvarlig og likeverdig helsetilbud, uavhengig av sosial status, er det viktig å få mer kunnskap om både forskjeller som måtte finnes, og om årsakene til ulikhetene.

På den måten kan vi få gode og konstruktive diskusjoner om hvordan vi som samfunn kan jobbe for å utjevne forskjellene i så stor grad som mulig.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft

  2. Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner?

  3. Da Helene Gallis fikk brystkreft, inviterte hun til tafsefest

Les mer om

  1. Brystkreft
  2. Mammografi
  3. Screening