Utlendingsmyndighetene tolker regelverket strengere enn lovgiverne har ment | Ann-Magrit Austenå
Når praksisen rammer rettssikkerheten, bør Stortinget gripe inn.
Dagens Næringsliv har den siste tiden satt søkelyset på ektepar som får avslag på familiegjenforening med begrunnelse i proformaekteskap, i strid med lovgivernes intensjon om at oppholdstillatelse «som hovedregel» skal innvilges i slike saker.
Sivilombudsmann Hanne Harlem varsler at hun skal følge opp sakene.
Lengeværende barn
I 2014 kritiserte Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) utlendingsforvaltningen for deres håndtering av sakene til lengeværende barn. Barnets beste ble ikke tilstrekkelig vurdert og vektlagt før tvangsutsending av familier.
NOAS stilte spørsmål ved om Utlendingsnemnda (UNE) oppfylte sin informasjons- og veiledningsplikt og om barns rett til å bli hørt ble ivaretatt. Vi var også kritiske til måten flere av tvangsreturene av barnefamilier foregikk på.
Etter press fra NOAS og andre organisasjoner vedtok Stortinget i 2015 at lengeværende asylbarn som var sendt ut i 2014, måtte få prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk.
For streng praksis
I 2017 tok Stortinget affære for å stoppe retur av enslige mindreårige asylsøkere som hadde fått vedtak om tidsbegrenset opphold kun til 18 år etter henvisning til internflukt. «Oktoberbarna» skulle få en ny vurdering av saken sin.
Ifølge rapportene «Hvert år må jeg søke på nytt», «Med livet på vent» og «Barn uten pass» av NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp (mai 2020), har mange barn fått begrenset opphold på humanitært grunnlag fordi det ikke er fremlagt ID.
Det betyr at det hvert år må søkes om tillatelse på nytt. I 70 prosent av vedtakene mener forvaltningen at identiteten er sannsynliggjort. Tillatelsen begrenses likevel, fordi det ikke er fremlagt ID. De ID-løse skal bli i landet, men får ikke bankkort eller jobb som kan gjøre dem i stand til å ta ansvar for seg selv. Igjen stikk i strid med lovgivers intensjon.
Departementet uttaler i utlendingslovens forarbeider at «omfattende praksis med å innvilge slike begrensede tillatelser» vil være uheldig på grunn av at tillatelsene «skaper en usikkerhet omkring utlendingens fremtid i riket, noe som kan virke integreringshemmende».
Barnets beste i utvisningssaker
I mars ga NOAS og Redd Barna ut rapporten «Barnets beste i utvisningssaker». UDI-vedtakene som der er gjennomgått, viser svært sviktende utredning av barnets beste.
Barn er egne rettssubjekter og har ifølge Barnekonvensjonen krav på å bli hørt. Ikke i noen av de ti vedtakene gjennomgått i rapporten, fremkommer det at UDI har hørt barnet muntlig og direkte. UNEs egen gjennomgang fra oktober 2019 av 54 utvisningssaker som berører barn, viser at UNE ikke hørte barnet muntlig i noen av sakene.
Gang på gang tolker utlendingsmyndighetene regelverket strengere enn lovgiverne har ment. NOAS krever nå at Stortinget griper inn for å sikre en praksis i forvaltningen hvor barns og familiers beste ivaretas.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
