Debatt

Forskyv skoledagen for å spre belastningen på kollektivtrafikken | Jon Rogstad

  • Jon Rogstad
    forskningsleder, Fafo

Mange venter på bussen ved Jernbanetorget i Oslo i august i år. Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Det er ingen naturlov som sier når skolen må starte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En gang jeg kom for sent på skolen, sa min lærer: «En gang er ingen, to er mange.»

Akkurat slik tror jeg mange kjente det da regjeringen la frem tiltak sist fredag. Nye tiltak, sammen med oppblomstring av smitte, har sikret at feriefølelsen allerede er erstattet av at vi står foran en mulig andre bølge. Og at koronakrisen ikke er over på lang tid.

Nå var også første runde med innstramming alvor for svært mange. Ikke minst for elevene som hadde hjemmeskole i en lang periode.

Mye forskning skal rettes inn mot å avdekke konsekvensene av vårens tiltak, og noe er allerede gjort. Se for eksempel kronikken «Med Netflix på timeplanen», som sto i denne avisen 4. mai i år.

Les også

Direktestudio: Koronaviruset

Én time senere

Regjeringen har signalisert at det skal svært mye til før det blir aktuelt med en ny nasjonal stengning av skolene. Mye taler for at det er en klok vurdering. Ikke minst fordi det er usikkert hvor viktig skolen er som smittearena. Sikkert er det imidlertid at skolen er et viktig sted å være for barn og unge.

Dermed er det ikke sagt når på dagen skolen skal være.

Her er et forslag: Forskyv skoledagen. Dette vil spre belastningen på kollektivtrafikken i rushtiden.

I første omgang kunne for eksempel elever ved de videregående skolene i de store byene begynne én time senere. Å forskyve oppstart ville ikke endre den samlede belastningen, men sikre at antall reisende spres over et større tidsrom.

Protestantisk etikk?

Samtidig er forskjøvet skoledag interessant knyttet til skoleutvikling.

Det har vært vedtak om å prøve ordningen i deler av landet, men siste forsøk ble avblåst blant annet fordi de involverte elevene ikke ønsket å starte senere på skolen og med mer komprimerte dager.

For meg var det underlig at elevene var negative til å kunne sove lenger. Det er ingen naturlov som sier når skolen må starte.

Som forsker har jeg også undret meg over at mange ungdoms- og videregående skoler starter dagen tidligere enn barneskolene. Sagt på en annen måte: Jo mer ungdommen tilsynelatende trenger å sove, jo tidligere skal de opp.

Er dette begrunnet med læring og oppdragelse, eller snarere et utslag av en protestantisk etikk?

Les også

FHI: Slipp ungdommen inn på bussen først!

Den store bekymringen

I den situasjonen Norge og verden er i nå, er det likevel ikke skoleutvikling som er det primære. Om det kommer en runde to eller om vi klarer å slå tilbake, er avhengig av om vi finner de gode grepene. Samtidig som vi er nødt til å finne de gode tiltakene, er det også nødvendig å balansere en rekke ulike andre hensyn. Deriblant hvor mye som kan lukkes, og hva som kan justeres.

Til det sistnevnte er det grunn til å vurdere om forskjøvet skoledag er hensiktsmessig. Det vil helt sikkert kreve mye av mange. Høsten er her snart. Skoler har lagt timeplaner, og etter skoledagen er det aktiviteter som starter til bestemte klokkeslett.

Ja. Det er krevende. Ingen har sagt noe annet, men likevel er dette kanskje blant de enkleste og beste løsningene med hensyn til den store bekymringen om at det vil være for mange som vil kjøre kollektivt på samme tid.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Samferdsel
  4. Kollektivtrafikk
  5. Skole
  6. Ungdom

Koronaviruset

  1. OSLOBY

    Da var koronakrangelen avblåst for denne gang: – Dette skulle vi gjerne ha unngått

  2. KULTUR

    Mener tiden er moden for å gå opp til 600–700 i de store operasalene

  3. OSLOBY

    Byrådslederen om kritikk fra Høie: – Jeg synes helseministeren gikk for langt. Det er uklokt.

  4. KRONIKK

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  5. NORGE

    Helseminister: Svært bekymret for situasjonen i Oslo

  6. NORGE

    Vil starte forsøk med blodplasmabehandling mot covid-19 i Norge