Debatt

Kort sagt, fredag 24. juli

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Medisintilbud til norske kreftpasienter. Pasientjournalsystemet Akson. Allergi og strålingssensitivitet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samarbeid og dialog kan sikre rett behandlingen til norske kreftpasienter

Et samlet kreftmiljø i Norge skriver i en kronikk i Aftenposten 14. juli at på grunn av de dårlige vilkårene for industrien rundt Compassionate Use Program (CUP) er det så godt som ingen norske pasienter som lenger får slik behandling. Dermed fratar man norske pasienter gode behandlingsmuligheter.

Dersom en pasient lider av en alvorlig sykdom, og det ikke finnes godkjent behandling eller pasienten ikke lenger har effekt av tilgjengelig behandling, kan pasienten få tilgang til medikamenter under utvikling. Her har kliniske studier vist lovende resultater. Denne ordningen kalles Compassionate Use Program (CUP). Det finnes altså et lite håp for dagens pasienter uten behandlingsalternativ.

Siden CUP-restriksjonene ble innført, har det vært nærmest full stopp for tidlig tilgang for norske pasienter. Innenfor onkologi og nevrologi, hvor hovedtyngden av legemiddelutviklingen foregår, er dette dramatisk. Det gir norske leger færre behandlingsmuligheter for svært alvorlige lidelser. Dette til tross for at den medisinske utviklingen på disse områdene kanskje aldri har gått raskere.

Kontraktsforslaget som nå foreligger, er særdeles skjevfordelt med hensyn til risiko mellom det offentlige og leverandørene. Vi har forståelse for at helseforetakene ønsker forutsigbarhet med tanke på fremtidige utgifter, men fra industriens side oppleves den foreliggende avtalen ikke som et reelt forsøk på å tilrettelegge for dette.

Vi i industrien ønsker å ha et slikt tilbud i Norge, og vi har tatt flere initiativ, men møter liten villighet til reell dialog. Vi ønsker rimelige retningslinjer der pasientene får tilgang til behandling, sykehusene får kostnadskontroll og industrien får rimelige vilkår. For pasientenes beste.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)


Er forutsetningene for Akson oppfylt?

Direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse skriver i Aftenposten 25. juni at standardisering er tidkrevende, og at sektoren består av 17.000 aktører, tusenvis av systemer og installasjoner som må tilpasses når det skjer endringer i standarder.

At 200–300 kommuner tar i bruk Akson, vil neppe føre til at mer enn at fem til seks systemer forsvinner fra markedet. Det vil ikke gjøre det vesentlig enklere å innføre nye standarder. Og som Bergland påpeker, Akson fjerner ikke behovet for standardisering.

Når Bergland viser til den eksterne kvalitetssikringen av konseptet, unnlater hun å nevne at forutsetningen er 100 prosent deltagelse fra kommuner, fastleger og andre avtaleparter: «En redusert deltagelse reduserer gevinstene fra tiltaket i stor grad. Uten bindende forpliktelser og/eller obligatorisk innføring er vi kritiske til å igangsette en så stor investering.»

Bergland har uttalt at fastlegene ikke vil bli pålagt å ta i bruk Akson, noe som innebærer at forutsetningen ikke vil bli oppfylt. Mener hun at Akson likevel bør gjennomføres?

Arbeidet med Akson har som Bergland skriver, vært en tidkrevende prosess. Men det har vært en lukket prosess hvor svær lite er blitt gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom journalføring de seks årene arbeidet har pågått. Det er heller ikke blitt gjennomført en eneste høring. Dette selv om direktoratet ifølge utredningsinstruksen plikter å legge ut tiltak med vesentlige virkninger ut på høring.
Torbjørn Nystadnes, pensjonist, tidligere seniorrådgiver, Direktoratet for e-helse


«Jeg var ikke lykkelig, før jeg endelig ble allergisk»

Hvor er ydmykheten når matallergiekspert Bente Krane Kvenshagen i Aftenposten 6. juli sauser inn uttalelser om strålingssensitive og skruppelløst dikter inn skjulte motiver hos dem? Evner hun å se alvoret?

Jeg blir syk av mikrobølgestråling og er blitt blindtestet utallige ganger gjennom 15 år. Med vitner. Ellers takk. Familien måttet rygge ut av vårt kjære Oslo grunnet min strålingssensitivitet. Jeg har ikke vært på butikken på syv år. Jeg har ikke mobiltelefon. Hver dag lever jeg med strengere frihetsberøvelse enn ved fri soning.

Når jeg blir utsatt for stråling, får jeg ME-symptomer samt en influensafølelse. Jeg får sterk hodepine. Hjertet hamrer. Jeg får søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og hukommelsessvikt. Jeg blir svimmel, desorientert og brent i ansiktet. Appetitten forsvinner, og jeg blir irritabel.

Strålingssensitive er ofte høyt utdannede, ressurssterke samfunnsborgere. Deriblant tidligere statsministre, stortingspolitikere og forskere. Hvem som helst som har fått en strålingsoverdose, kan bli rammet. Urovekkende nok innbiller matallergieksperten seg at jeg nyter å være strålingssensitiv.

Lene Hannisdahl Haug, master i realfag


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Helse
  2. Medisin
  3. Legemiddelindustrien
  4. Stråling

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvorfor nektes kreftpasienter gratis medisin?

  2. KRONIKK

    Vi trenger Akson for å digitalisere helse- og omsorgssektoren

  3. DEBATT

    Gratis medisin må gis med krav til forutsigbarhet og likebehandling

  4. DEBATT

    Direktoratet synes å ville gjøre sine egne erfaringer fremfor å lære av andre

  5. NORGE

    Staten droppet høring om Norges største digitaliseringsprosjekt. Vedtaket og begrunnelsen eksisterer ikke.

  6. NORGE

    Akson: Dette er diskusjonen om hvordan det nye milliardsystemet for kommunene bør lages