Debatt

Dette ødelegger byluften | Britt Ann Høiskar, Cristina Guerreiro, Ingrid Sundvor

  • Alle Norsk Institutt For Luftforskning
  • Forsker Ingrid Sundvor
  • Seniorforsker Cristina Guerreiro
  • Seniorforsker Britt Ann Høiskar

Kulden legger lokk over Oslo om vinteren sånn at forurensningen ikke luftes ut. Foto: Kallestad, Gorm

Hva er egentlig problemet med luften i norske byer? Og er alle trafikktiltak skivebom?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bergen har nettopp hatt en periode med høy luftforurensning,og i debatten om mer eller mindre effektive tiltak har datokjøringen fått gjennomgå. I neste runde var skip hovedsynderen, før fokus flyttet seg til vedfyring som roten til alt ondt.

To hovedtyper luftforurensning

De viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider(NO og NO2, omtalt som NOx) og svevestøv (PM2,5 og PM10).

Seniorforsker Britt Ann K. Høiskar Foto: NILU

NOx er reaktive gasser som dannes ved forbrenning. Eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.I Norden er piggdekkslitasje fra vei en viktig kilde til svevestøv, men en del kommer også fra eksos og vedfyring. Forbrenningspartikler fra vedfyring og eksos er også det som bidrar mest til de mindre svevestøvspartiklene, som kalles PM2,5.

Seniorforsker Cristina Guerreiro Foto: Ingar Næss

Utslipp og konsentrasjonUtslipp er ikke det samme som konsentrasjon eller mengde i luften, og dette er viktig å huske når man diskuterer tiltak. Å begrense den største utslippskilden bidrar ikke nødvendigvis til den største konsentrasjonsreduksjonen i luften der folk oppholder seg.

Foregår utslippet langt fra folk bidrar det relativt mindre til vår eksponering enn et tilsvarende utslipp midt i byen. En pipe er nettopp laget med det formålet: Få det farlige vekk fra oss!

Forsker Ingrid Sundvor Foto: Ingar Næss

La oss ta utslippene fra Oslo havn som et slikt eksempel: Studier viser at NOx-utslipp fra havnen i Oslo utgjør omtrent 9 prosent av det totale NOx-utslippet i byen pr. år. Men våre beregninger viser at havnen bare bidrar med 4 prosent av NOx-konsentrasjonen i byluften. Alt i alt utgjør altså utslipp fra Oslo havn en liten del av det totale bidraget til luftforurensningen Oslofolk puster inn. Det er veitrafikken som er den store NOx-synderen.

Vinteren er verst

Vinteren er verst fordi det oftere er værtyper som gjør at konsentrasjonene blir høyere. Noen ganger blir det såkalt inversjon i lengre tid, noe som gjør at forurensningen nærmest blir fanget nede på bakken og det dannes et «lokk» over byene.

Vinteren er også verre fordi vi da fyrer med ved og bruker piggdekk. I tillegg slipper biler ut mer NO2 i kulden.

Luftforurensning i form av det fine svevestøvet var årsak til hele 1700 for tidlige dødsfall i Norge i 2013.

Fare for liv og helse

Når nivåene av både svevestøv og NO2 stiger, øker også faren for helsen vår. Forskere har anslått at luftforurensning i form av det fine svevestøvet (PM2,5) var årsak til hele 1700 for tidlige dødsfall i Norge i 2013.

Selv i meget lave konsentrasjoner påvirker disse små partiklene, som vedfyring er en hovedkilde til, helsen vår. Faktisk har forskerne ikke kunnet finne noen konsentrasjon som er lav nok til at fint svevestøv ikke utgjør noen helsefare.

Men det betyr ikke at NO2 og PM10 ikke også utgjør en helserisiko. Nivåene for NO2 og PM10 er også altfor høye flere steder i Norge, både med tanke på juridiske grenseverdier og helse.

Over tid kan også risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse øke.

Luftforurensingen har mange utfall. For tidlig dødsfall er én, forringet livskvalitet og sykdomsutvikling er andre. Særlig er luftveis-, hjerte— og karsykdommer forbundet med luftforurensning, og over tid kan også risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse øke.

Vinterluften i Oslo kan være helseskadelig Foto: Poppe, Cornelius

Hver utfordring, sitt tiltakÅ få bukt med luftforurensning krever kunnskap. Man må vite både hvilke muligheter man har, og hva som er det riktige tiltaket i hvert enkelt tilfelle. For PM2.5 er det å få ned vedfyringsutslippene viktig, for PM10 må vi i tillegg vinne kampen mot veistøvet. For NO2 vet vi også at det er tiltak rettet mot dieselkjøretøy som gir mest effekt.

Men hver by har sine forhold og sine utfordringer. Tromsø skiller seg fra Bergen, som skiller seg fra Lillehammer som skiller seg fra Oslo. I Tromsø er hovedutfordringen for høye nivåer av veistøv, mens i Oslo har vi høye nivåer av både NO2 og svevestøv.

Felles for alle byene er dette: Tilpassede, permanente og langsiktige tiltak må til.

For hovedstadsområdet er anbefalingene både kraftig trafikkreduksjon og tiltak for renere bilpark.

Bygg ut verktøykassen!

Det er kommunene som har ansvaret for å beskytte innbyggerne sine mot skadelig luftforurensning. Til det trenger de verktøy og støtte til å vurdere av effekten av ulike tiltak, tilpasset sine forhold og sine utfordringer.

For Oslo og Bærum har NILU (Norsk institutt for luftforskning) og TØI (Transportøkonomisk institutt) utarbeidet en slik tiltaksoversikt der ulike utslippsreduserende tiltak er vurdert etter effekt. For hovedstadsområdet er anbefalingene både kraftig trafikkreduksjon og tiltak for renere bilpark. Lavutslippssone/forbud for eldre, tunge kjøretøy vil også ha god effekt.

Med slike permanente tiltak på plass minker behovet for strakstiltak. Kraftig økte bompenger er vist å være et kostnadseffektivt strakstiltak, mens forbud mot dieselbiler gir størst konsentrasjonsnedgang med 30–40 prosent reduksjon. Datokjøring, som innført i Bergen nylig, fører til sammenligning bare til en NO2-nedgang på rundt 5 prosent.

Dog, alle monner drar – og hver prosent forurensningsnivået går ned, gir helsegevinst!


Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Luften må bli bedre:

Les også

Strengere krav til luftkvalitet fra nyttår

Noen har det verre:

Les også

Kina: Rød smog-alarm på julaften jager folk innendørs

De grønne setter bom for bilene:

Les også

  1. Oslo får flere bomstasjoner

Les mer om

  1. Debatt
  2. Oslo
  3. Miljø