Debatt

Befolkningsvekst i fattige land er ikke problemet

  • Rebekka Borsch

Kjøttforbruket i Norge er doblet i løpet av de siste 60 årene. Forbruket av kjøtt og animalske produkter står for cirka 20 prosent av de globale klimagassutslippene. Det er mer enn all transport til sammen - inkludert alle flyreiser, skriver Rebekka Borsch. Kallestad, Gorm

Det er vi i den rike delen av verden som plyndrer planeten og truer vår felles fremtid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er på tide å bryte den store stillheten om hva som virkelig truer miljø og klima de nærmeste årene, krevde forfatter Gert Nygårdshaug på kronikkplass i Aftenposten forleden. Han pekte på befolkningsveksten i fattige land som hovedårsak til artsutryddelse, klimakrise og snarlig mangel på fosfor. Flere gode poenger til tross: Nygårdshaug tar feil.

Rebekka Borsch Privat

Det er ikke de fattige med høyt antall barnefødsler som plyndrer planeten og truer vår felles fremtid. Det er oss i den rikeste delen av verden som er problemet. Våre vaner, vår livsstil, vårt forbruk.For å imøtegå overbefolkningsteorien til Nygårdshaug punkt for punkt:

1. Klimakrisen er ikke skapt av overbefolkning.

Klimaendringene skyldes først og fremst at rike, vestlige land i lang tid har brukt store mengder av verdens fossile energireserver. Siden forrige århundre er CO2-utslippene økt med 17 ganger. Rundt tre firedeler av alle klimagassutslipp så langt går på kontoen til industrialiserte land. Disse har dermed et historisk ansvar for utslippene som har ført til global oppvarming. Norge er forresten blant landene i verden som slipper ut mest CO2 i forhold til innbyggertall.

2. Artsutryddelsen er et resultat av at menneskeheten storstilt griper inn i verdens økosystemer, og det er de rike landene som driver utviklingen.

Befolkningsveksten bidrar bare til å forsterke problemet. Med den industrielle og teknologiske revolusjonen ble det igangsatt økonomiske og tekniske prosesser som påvirker alt liv på denne kloden. I hittil ukjent omfang tømmes verdens hav for fisk, hogges skog, forurenses matjord, eller den bygges ned.

I dag forflytter mennesker 30 ganger mer sedimenter og jord enn naturen selv gjør, og vi forbruker ni ganger mer vann enn for 100 år siden.

Mer enn trekvart av all isfri landareal på jorda eksisterer ikke lenger i sin opprinnelige form. Også forsøpling og spredning av miljøgifter er en årsak til at dyr— og plantearter forsvinner i stadig raskere tempo. Ved mange strender består fin sand i dag av 40 prosent plast.

Forskere frykter at det består en direkte sammenheng mellom plastpartiklene i havet og i den marine næringskjeden og den dramatiske nedgangen av verdens sjøfuglbestander, for å ta et eksempel.

3. Nygårdshaug har rett i at mangel på kunstgjødsel i fremtiden vil kunne få store konsekvenser, men igjen: Det er først og fremst de rike landene som står bak overskuddsgjødsling.

Både direkte og indirekte. Norsk landbruk illustrerer dette. Bøndene våre bruker en del kunstgjødsel, men dette bildet blir betydelig mer dystert om vi tar med naturinngrep og overgjødsling som ligger bakenfor produksjonen av «kortreist» mat innenfor Norges grenser: Norsk landbruk importerer årlig en halv milliard tonn soya til kraftfôrproduksjon.

Vår høye produksjon av svin og kylling står eller faller med importen av soya. Denne innførselen kommer i hovedsak fra Brasil, og der hogges det regnskog, anlegges det monokulturer og gjødsles det for alle pengene for å mette nordmenns appetitt på kjøtt.

Kjøttforbruket i Norge er doblet i løpet av de siste 60 årene.

Forbruket av kjøtt og animalske produkter står for cirka 20 prosent av de globale klimagassutslippene. Det er mer enn all transport til sammen - inkludert alle flyreiser.

Hovedproblemet er en overbefolket klode, skrev Gert Nygårdshaug i sin kronikk. CHINA DAILY

Mye tyder på at det mest sentrale stikkordet i spørsmålet om en truende økologisk kollaps ikke er overbefolkning, men forbruk.En vesentlig årsak til ødeleggelsen av det globale miljøet er de ikke-bærekraftige produksjons— og forbruksmønstrene spesielt i industrilandene.

Verdensøkonomien er basert på et høyt ressursforbruk. De viktigste drivkreftene bak ressursbruken er økonomisk vekst, teknologiske utviklinger og endrede forbruks- og produksjonsmønstre. Den høye ressursbruken fører til utarming av ikke-fornybare ressurser, intensiv bruk av fornybare ressurser, transport, høye utslipp til vann, luft og jord fra bergverksdrift samt produksjon og avfallsproduksjon.

Europa - og spesielt Norge – kommer dårlig ut av statistikken.

En gjennomsnittlig europeer forbruker i dag fire ganger så mye ressurser som en afrikaner og tre ganger så mye som en asiat. For nordmenn er misforholdet enda større.

Norge har Europas høyeste forbruksvolum pr. innbygger.

I fjor var det personlige forbruket 37 prosent høyere enn gjennomsnittet for dagens 28 EU-land. Enda mer suveren er Norge i tallene for produksjonsvolum pr. innbygger (BNP). Regnet pr. innbygger var volumet 95 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU.

Ut fra vårt forbruk er Norge er globalt sett blant de 20 verste landene, med et økologisk fotavtrykk som langt overgår jordens tåleevne.

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge ville vi trenge 3 jordkloder. Landene som utgjør topp 10 over de som står for det største økologiske fotavtrykket per innbygger er De forente arabiske emirater, Qatar, Danmark, Belgia, USA, Estland, Canada, Australia, Kuwait og Irland. Disse landene har i snitt fem ganger større fotavtrykk enn lavinntektslandene med høy befolkningsvekst. Det ikke-bærekraftige forbruket i rike nasjoner hviler i stor grad på utarming av naturressursene til fattigere land.

Dette kan vi gjøre noe med, men det krever politikere som tør å sette en pris på forbruk generelt og på utslipp av klimagasser spesielt.

Markedsøkonomien og prisene på varer og tjenester må gjenspeile den økologiske realiteten. Vi trenger en omlegging av skatte- og avgiftssystemene: Økte grønne skatter og avgifter kunne gitt oss et mer bærekraftig samfunn. Vi må ta inn verdien av vår naturkapital i de økonomiske regnskapene, og det krever en grunnleggende endring i måten vi behandler natur på.

Omlegging til fornybar energi, kostholdsvalg og energiforbruk er blant de kritiske faktorene for å redusere det globale fotavtrykket.

Overdreven etterspørsel og ikke-bærekraftig livsstil blant den rikeste delen av verdens befolkning legger et enormt press på miljøet - mens den fattigste delen av befolkningen samtidig er ute av stand til å få dekket sine behov for mat, helse, husly og utdanning.

Det er ikke disse menneskene som er problemet. Det er oss.

  1. Les også

    Darwin og Newtons klubb: Klimaendringer er bevist!

  2. Les også

    Nordmenn bryr seg lite om utslipp fra kjøttproduksjon

  3. Les også

    Ministeren som bestemmer over fremtiden

  4. Les også

    Miljøgiftene omgir oss

  5. Les også

    Var det her Solberg tapte?

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Feil miljøresept fra Stordalen og Stoltenberg

  2. DEBATT

    Å kutte ut kjøtt fra norske husdyr løser ikke klimaproblemet

  3. DEBATT

    EAT og den store matkampen

  4. DEBATT

    Støtter skolestreiken: Vi går til aksjon på vegne av livet

  5. NORGE

    Sier klimaavtale er død om avskogingen fortsetter

  6. DEBATT

    Fire gale påstander om økologisk landbruk | Bjørn Lomborg