Debatt

Som sjøfartsnasjon har vi en mulighet til å samle alle havfolk i verden i et vakttårn mot forurensning | Thomas Thiis Evensen

  • Thomas Thiis-Evensen
    Thomas Thiis-Evensen
    Professor dr.philos.

Tårnet som symbol.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tårnet er et symbol på styrke. Hvorfor? Fordi det synliggjør vertikalen og at det å strekke seg oppover, er mer attråverdig enn å bli liggende nede.

Det seirende menneske

Språket viser det samme: Å være «oppløftet» er bedre enn å være «nedtrykt», «oppegående» bedre enn «på stedet hvil», «å stå på pallen» bedre enn «å forbli i garderoben». Og når er det pilen føres nedover på grafen for å vise at bedriften går med overskudd? Aldri.

Arkitekturprofessor Thomas Thiis Evensen argumenterer for hvorfor det planlagte høyhuset på Fornebu (illustrasjonen) bør «være høyt og stå alene i kontrast til sitt omland, være slankt som et fyrtårn ved sjøen og innseilingen og være kneisende synlig fra hele Oslo og åsene omkring».

Derfor er den stående søylen et uttrykk for det seirende mennesket, sa grekerne, Den knekkede søylen har siden egnet seg som gravminne. Og kneisende obelisker og mektige triumfsøyler var i årtusener nettopp uttrykk for det samme: Seier. Keiseren på toppen så ned på oss, og vi opp til ham.

Tårnet og spiret

Tårn og spir har det elementære ved seg at de bryter silhuetten til sitt lavere omland. De er synlige på lang avstand, som peilepinner som samler sine omgivelser omkring et viktig fokus.

Les også

Arkitekten: Den planlagte skyskraperen på Fornebu vil bli oppfattet som smal og vakker

I historiens byer var også dét nettopp hensikten, fordi vertikalene samsvarte med sitt innhold som maktuttrykk for tidens viktigste samfunnsoppgaver. Kirketårn og minareter synliggjorde religionen i middelalderen, rådhustårnene synliggjorde den gryende folkemakten, adelstårnene føydalismen, og høyhusene i Chicago og Dubai den blomstrende kapitalismen.

Da Montparnasse-tårnet ble bygget i 1970-årene som det eneste landemerket i Paris sentrum, bortsett fra Eiffeltårnet, sa president de Gaulle stopp: «Nei – ingen fler!» Et skarve spekulasjonsbygg måtte ikke konkurrere med et nasjonalsymbol, heretter skulle alle nye forretningsbygg samles som en nålepute i La Défense en mil utenfor bykjernen. Og slik ble det.

Thomas Thiis Evensen

Verdenshavets hovedkontor

Hva så med innholdet i «Verdenshavets hovedkontor» som planlegges som et over 200 meter høyt tårn ved adkomsten til Fornebulandet? Står høyhuset for et samlende uttrykk for vår tid?

Les også

Så høyt blir Det store blå

Det er kanskje nok å henvise til et fotografi for å minne om hva funksjonen handler om: Hvalen med den oppsprettede buken full av plast.

I portstolpen inn til Fornebu skal kreftene samles mot forgiftningen av våre hav: Her skal fagfolk fra inn- og utland, forskere, miljøvernere, politikere og organisasjoner arbeide, sove og spise under samme tak. Alt dette i en vertikal som umiddelbart signaliserer havvernet som en av vår tids viktigste samfunnsoppgaver, og som like umiddelbart uttrykker viljen til å seire.

Montparnasse-tårnet i Paris.

Derfor bør huset være høyt og stå alene i kontrast til sitt omland, være slankt som et fyrtårn ved sjøen og innseilingen, og være kneisende synlig fra hele Oslo og åsene omkring. Og vil man først dét, må debatten straks starte om hvor høyt, hvor slankt og i hvilken form, for at flest mulig skal kunne oppleve vertikalen som vakker.

Troverdigheten

Men kan vi nå helt tro på dette da? spør vi straks, vi skeptiske nordmenn. Er ikke det planlagte høyhuset egentlig bare et maktsymbol for en vellykket milliardær – som skal holde til på toppen som en keiser, ha et kjempehotell under seg som en tikkende pengemaskin og noen kontorer nederst som alibi for å pusle litt med havet?

Nei. Romplanene viser forbløffende nok at alt skal stå i havredningens tegn, bortsett fra de øverste etasjene som skal være tilgjengelig for oss alle med restauranter og utsiktsterrasser som et moderne Tryvannstårn.

Debatten bør handle om «hvor høyt, hvor slankt og i hvilken form», skriver Thiis Evensen.

Under dette er tredve prosent av volumet prioritert til hotell for tilreisende gjester ved internasjonale kongresser, neste tredve prosent er øremerket kontorer for ulike aktører i havrettet virksomhet, og neste tredve prosent er stilt til rådighet for REV, havforskningsbåten som skal ta opp prøver fra havet.

Som sydende sevje

Nederst i sokkelen ligger kongressal og møterom til bruk for debattene. Alt på samme sted altså, som sydende sevje i en stamme der alle slags havvernere kan påtreffe hverandre i korridorene, i trappene og i heisene, rundt lunsjbordene og talerstolene.

Joda, alt dette kan man sikkert få plass til i en ombygget hangar i nærheten. Og et høyhus kaster nok skygge på omgivelsene et kvarter om dagen.

Men stolthet uttrykker det ikke, et ord som er brukt synonymt med høyreist. Stolthet over at vi som sjøfartsnasjon har en mulighet til å samle alle havfolk i verden i et vakttårn mot forurensning.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Fra debatten om det planlagte tårnet på Fornebu:

Les også

  1. Siste ord: Røkketårnet – er det mannen eller høyden som irriterter?

  2. «Det store blå» kan bli et symbol på innovasjonskraft og på Norge som ledende havnasjon | Torstein Storækre

  3. Ta vare på hovedstadsregionens norske særpreg | Kåre Willoch

  4. Røkke-tårnet vil trampe på sine omgivelser | Niels A. Torp

  5. Røkke-tårnet er ingen gave til Bærum. Det kan bli en gave til Kjell Inge Røkke. | Andreas Slettholm

  6. Naboene raser mot Røkkes skyskraper – blir Nordens høyeste med 200 meter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Arkitektur
  3. Innvandring
  4. Design
  5. Debatt