Debatt

Abort ble diskutert mye friere for 15 år siden. Nyansene forsvinner i moralsk indignasjon | Henrik Syse

  • Henrik Syse
    Filosof

Å fremstille KrFs syn på abort som angrep på kvinners rettigheter, er i beste fall ensidig, mener Henrik Syse. Foto: Signe Dons

Abortloven tåler spørsmål. Vi må møte dilemmaene med ydmykhet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Noen ganger støter vi på reelle dilemmaer, der det finnes sterke argumenter for eller imot begge (eller alle) løsninger som foreslås. Uansett hva man velger, er det noe som ofres, eller noe som kan gå galt. I diskusjoner om dilemmaer vil noen helle mer den ene veien, noen den andre.

Begge kan ha vektige argumenter. Men den perfekte løsning finnes ikke.

Idet man benekter at det i slike saker er noe dilemma involvert overhodet, kan det skje noe dramatisk. Da kan vi miste av syne grunnleggende problemstillinger. Det kan ha skjebnesvangre konsekvenser.

I ettertid ser vi at avviklingen av slaveriet (en institusjon som i høyeste grad ennå eksisterer) slett ikke utgjorde noe dilemma.

Det var (og er) overhodet ikke riktig å snakke om et «dilemma» mellom hensynet til slavene på den ene siden og hensynet til en fungerende økonomi på den andre. Det ene hensynet telte – og teller – så mye sterkere at det faktisk er direkte umoralsk å kalle det et dilemma.

Men i andre saker består dilemmaene. Løsninger må finnes, men de kan vanskelig bli perfekte eller uproblematiske, for begge veier finnes det viktige hensyn.

Les også

Elisabeth Nissen Eide: Kvinners reproduktive helse blir et politisk forhandlingskort. Det krever protest. Med utestemme.

Abortdilemmaet

I diskusjonen om abort har det vært vanlig å si at man står overfor minst to slike motstridende hensyn.

Det ene gjelder beskyttelsen av kvinners rettigheter i reproduktive spørsmål, herunder kvinners og familiers mulighet til å ha kontroll over sitt familieliv og sikre beskyttelse for sin helse, ikke minst når man befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon.

På den andre siden har vi hensynet til det ufødte liv, kombinert med konsekvensene det kan ha når man får stadig større muligheter til å velge ut nøyaktig hvilke fostre som skal bæres frem, endog basert på reell kunnskap om fosterets fremtidige muligheter.

Les også

Da barnet var født, fikk Kari-Ann et laken kastet over ansiktet. Sønnen skulle adopteres bort og hun skulle ikke se ham.

Høyre- og venstresiden var forenet

For 15 år siden satt jeg i det som den gang het Bioteknologinemnda. Vi kunne allerede da se hvordan nye muligheter innen bioteknologien åpnet for en langt mer gjennomgripende diagnostisering og utplukking av fostre, basert på deres mulige sykdommer og mer generelt deres egenskaper. Jeg husker godt hvordan mange fra både den politiske høyre- og den politiske venstresiden var forenet i en forsiktig og prøvende holdning.

Selvbestemt abort var riktignok et faktum og et tilbakelagt kapittel for mange, antagelig de fleste, om ikke annet fordi oppslutningen om loven var så høy. Men det var frykt for et samfunn der det blir lettere å velge akkurat hvilke barn og hvilke egenskaper man vil ha. Og skepsisen var slett ikke bare blant de kristne.

Dilemmaene som ligger i skjæringspunktet mellom selvbestemt abort på den ene siden og økt kunnskap og flere teknologiske muligheter på den andre, ble levende og nyansert diskutert.

Les også

Janne Haaland Matlary: Det er et meningstyranni i abortdebatten

Ensidig kritikk av KrFs abortsyn

Det er interessant å se hvordan Kristelig Folkeparti, som i dag formulerer og målbærer noe av denne skepsisen, blir skjelt ut som bakstreversk og kvinnefiendtlig. I realiteten er det jo KrF som har flyttet seg fra skanse til skanse – fra et syn som sier at fosteret hele veien skal ha beskyttelse, til en ganske utbredt aksept av at abortloven i all hovedsak står fast.

Å fremstille KrFs syn på tvillingaborter og paragraf 2c som grunnleggende angrep på kvinners rettigheter, er i beste fall ensidig.

Ja, når jeg hører den moralske indignasjon som målbæres av mange på venstresiden som er oppriktig opptatt av mangfold og beskyttelsen av den svake, blir jeg forvirret. For de ser vel at dette utgjør reelle dilemmaer, ikke bare for individet, som de gjerne snakker om (og vil skyve alt ansvar over på), men også for hele samfunnet? Man kan vel være tilhenger av dagens lov og støtte dem som tar abort, og samtidig se at utviklingen stiller oss overfor betydelige utfordringer?

Les også

Hadia Tajik: Kvinner nektes kunnskap om egen kropp

Abortloven tåler skepsis

Med den sikre status som abortloven i praksis har i dag, bør de som er opptatt av beskyttelse av samfunnets svakeste og respekt for annerledeshet og menneskeverd, i hvert fall være åpne for at KrF, sammen med enkelte i bl.a. Høyre og Senterpartiet, stiller noen viktige spørsmål. Det kan ha betydelige konsekvenser dersom vi ikke tar deres skepsis og forsiktighet på alvor i det hele tatt.

For 15 til 20 år siden hørte jeg vektige stemmer også i SV-kretser målbære dette. Nå sier de ikke et ord.

Jeg ønsker ikke å stoppe en viktig og vanskelig abortdebatt, tvert om. Og min hensikt er ikke her å ta stilling den ene eller andre veien. Jeg har dessuten stor respekt for engasjementet og følelsene som er involvert, og skjebnene som det handler om. Jeg vil bare at vi ydmykt skal lytte, og at vi skal huske at i dilemmasituasjoner vil den beste løsning alltid være den som tør å ta innover seg den andre sidens gode argumenter.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Abort
  2. Bioteknologi
  3. Familie

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Regjeringens forslag om fosterreduksjon er godt, fordi det handler om å beskytte et friskt foster

  2. POLITIKK

    KrF dypt splittet om abort. Partitopper vil avlyse KrFs kamp mot selvbestemt abort.

  3. SID

    Abortloven skulle aldri vært et forhandlingskort

  4. KRONIKK

    Vår rett til å bestemme over egne liv er ikke ubegrenset

  5. POLITIKK

    Biskopene beklaget steile abortholdninger – det vil ikke KrF gjøre

  6. POLITIKK

    KrF-seier har ikke ført til færre «tvillingaborter». Abortnemndene har ikke avslått noen søknader.