Debatt

Homobevegelsens aggressive bjeffing | Torstein Ulserød

  • Torstein Ulserød
    Torstein Ulserød
    Jurist i Civita

Hvis man bare dundrer på med nye progressive krav, samtidig som det bjeffes aggressivt mot alle som har innvendinger, risikerer bevegelsen å miste legitimitet, skriver Torstein Ulserød. Foto: Bikeworldtravel / Shutterstock

Det er et paradoks at homobevegelsen fremstår mer uforsonlig etter hvert som den vinner frem og kampsakene blir stadig mindre moralsk udiskutable

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

12. februar hadde jeg et innlegg på trykk i Aftenposten der jeg beskrev det jeg mener er en utvikling innen homobevegelsen som fortjener å bli gjenstand for mer debatt.

Denne utviklingen handler om hvordan «homosaken» har endret karakter, fra å være en kamp for likeverd, og retten til å være annerledes, til å bli en kamp som mer og mer handler om å kreve særrettigheter og offentlig finansierte «homotiltak». Alle slike kampsaker er legitime i et demokrati. Men det er et paradoks at homobevegelsen fremstår mer, snarere enn mindre, uforsonlig etter hvert som den vinner frem og etter hvert som kampsakene blir stadig mindre moralsk udiskutable.


Kompromissløs

Men slik må det være, hevder både Jon Reidar Øyan, leder i Arbeiderpartiets homonettverk, og Ingvild Endestad, leder i Foreningen FRI, som begge har svart på min artikkel.
Øyan forbeholder seg «retten til å bjeffe, ikke senke skuldrene, og (..) fortsette å være kompromissløs». Endestad slår fast at «ja, vi skal alltid fremad. (..) Vi skal i alle fall ikke tilbake. Og tilbake går det dessverre hvis vi ikke holder fast.» Samtidig som det skal bjeffes og holdes fast, er hverken Endestad eller Øyan bekymret for at dette kan innebære en uheldig ensretting.

Meningsmangfold

Jeg tror de burde være litt mer bekymret. Det er vanskelig å forene en slik kampmentalitet som Øyan og Endestad synes å være tilhengere av, med en kultur som dyrker ekte meningsmangfold. Og dette kan være problematisk på to måter. For det første er mangel på intellektuell nysgjerrighet et problem i seg selv. Det gjør bevegelsen dårligere. Man blir ikke vant til å tenke prinsipielt og kritisk om egne posisjoner. Det kan være en behagelig, men i lengden farlig tilværelse.

For det andre er det alltid mulig å drive noe for langt. Da kommer det gjerne en motreaksjon som kan bli ubehagelig. Satt på spissen: Hvis man bare dundrer på med nye progressive krav, samtidig som det bjeffes aggressivt mot alle som har innvendinger, risikerer bevegelsen å miste legitimitet, og vi kan komme til å oppleve at langt mer reaksjonære politikere enn Siv Jensen får økt oppslutning.

Les mer om

  1. Homofili

Relevante artikler

  1. MENINGER
    Publisert:

    Den intolerante homoeliten

  2. DEBATT
    Publisert:

    Jeg har blitt kalt både homoelite og hallik, av personer på høyre- og venstresiden, så er ikke så bekymret for bredden

  3. DEBATT
    Publisert:

    NRKs sketsj var usmakelig, men det er mer grunn til å bekymre seg for satirens fremtid.

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    For noen er pride en døråpner til hjembygda. For andre er det en epidemi.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Demokratiet trues av en svak venstreside

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Frykt, hastverk og et hardt debattklima kan føre til at vi tar dårlige beslutninger om klima