Debatt

Ingen kan leve av urørt natur | Magne Akervold

  • Magne Akervold
    Flå

Politikere vet at hyttebygging er viktig i distriktspolitikken, at mange ønsker seg hytte og at det er store økonomiske interesser involvert, skriver debattanten. Bildet er fra Hemsedal. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Det er både rett og rimelig at folk kan få bruke sine egne penger til hytter og at bygdene kan få utnytte sin største ressurs, naturen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 3. mars fortsetter Georg Fredrik Rieber-Mohn sin krisemaksimering av hyttebygging generelt og den i Flå og Turufjell spesielt. Han bruker sterke ord: «Forsert og kortsiktig rasering», «gigantutbygginger», «ugjenkallelig naturødeleggelse, osv.». Men han kommer ikke med alternativer til hvordan bygdene kan få tilsvarende virksomhet og inntekter som fra hyttebygging. Og uten slike alternativer er hans synspunkter lettvinte.

Noen tall fra Flå vil forhåpentlig være nyttige i diskusjonen. Flå har et totalt areal på ca. 700 kvadratkilometer, herav er ca. 685 kvadratkilometer utmark. I kommuneplanen er det avsatt 30 kvadratkilometer til hytter i tre felter. Utenfor disse skal det ikke lages nye hytteplaner. Hyttefeltene utgjør bare 4,4 prosent av Flås utmarksareal, og planen for Turufjell, som Rieber-Mohn er særlig opprørt over, utgjør 1,7 prosent.

Hinsides rimelighet

Å kalle dette «enorme naturområder», er hinsides rimelighet. I feltene skal hyttene ligge tett for å bruke lite natur og ha full renovasjon, vannforsyning og elektrisitet, slik at forurensning holdes på et minimum, og folk kan komme til varme hytter når som helst på året.

Flå var lenge en «villmarkskommune» og lærte at ingen kan leve av villmark og urørt natur.

De 2000 hyttene i Turufjell tenkes utbygd i et 40–50 års perspektiv. Asplan Viak har undersøkt området og skriver i sin rapport «Turufjell, naturverdier og konsekvensutredning» av 9. februar 2017 at naturverdiene er av middels verdi og omfanget av utbyggingen og konsekvensene av tiltaket er middels negative. Viltfaglige og landskapsøkologiske kvaliteter er middels, og området har liten verdi for spesielle enkeltarter. Det er ikke funnet rødlistearter eller vesentlige mengder død ved.

Ingen kan leve av villmark

I de siste 10–15 årene er det investert ca. 1,5 milliard kroner i hyttebygging i Flå, og dette er svært viktig for arbeidsmarked og økonomi. Flå var lenge en «villmarkskommune» og lærte at ingen kan leve av villmark og urørt natur. Og uten hyttebyggingen i fjelltraktene og Olav Thons satsing i sentrum med ca. 500 millioner kroner, ville Flå i dag neppe vært egen kommune og «Først i Hallingdal».

Hyttebyggingen skyldes blant annet at Flå ligger nær store byer og har fine naturområder. Det tar nå 90 minutter å kjøre bil fra Oslo eller Drammen til Flå. I disse byene med omegn bor det mange som ønsker seg hytte, og markedet er meget kapitalsterkt.

Vi har nok areal å ta av.

I 2017 ble det omsatt hytter for to milliarder kroner i Hallingdal, og i perioden 2013–17 økte hytteprisene i Gol og Hemsedal med 50 prosent. Det er viktig å understreke at det meste av markedet i dag utgjøres av folk fra middelklassen, i motsetning til før, da bare rikfolk kunne ha hytte.

Store økonomiske interesser

Rieber-Mohn vil at rikspolitikerne skal begrense kommunenes frihet til å lage hytteplaner. I dag er det ikke flertall i Stortinget for dette. Politikere vet at hyttebygging er viktig i distriktspolitikken, at mange ønsker seg hytte og at det er store økonomiske interesser i dette feltet. Tendensen går heller i retning av å gi kommunene økt myndighet. Det er fornuftig, for det er i kommunene folk bor. De bør ha stor innflytelse på sitt eget miljø, og det bygdene minst trenger, er byråkratiske bremseklosser som hindrer gode prosjekter.

Det er først og fremst markedet som vil bestemme hytteutviklingen i Norge fremover. Så lenge etterspørselen er så stor som nå, vil utviklingen fortsette. Og det er både rett og rimelig at folk kan få bruke sine egne penger til hytter som en investering i egen trivsel og at bygdene kan få utnytte sin største ressurs, naturen. Vi har nok areal å ta av.

Her kan du lese debatten Georg Fredrik Rieber-Mohn initierte om hytteutbygging generelt og utbygging i Flå kommune spesielt:

Les også

  1. Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn

  2. Vi ønsker mest mulig villmark, og mener vi har lykkes med dette | Tor Egil Buøen

  3. Ett sted må vi sette bremsene på. Det er ikke en menneskerettighet å eie hytte | Georg Fredrik Rieber-Mohn

  4. Jeg er glad jeg bor i et land der muligheten til å ha hytte ikke er forbeholdt direktører, skipsredere og advokater | Tor Egil Buøen

  5. Naturødeleggelsen ved hyttebygging kan reduseres | Jon Haug

  6. Advarslene har vært forgjeves, hytteutbyggerne kan gni seg i hendene | Georg Fredrik Rieber-Mohn

  • Blant disse kortinnleggene er det også ett som omhandler hytteutbygging i Flå.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Flå
  2. Olav Thon
  3. Hytteutbygging
  4. Fjellhytte