Tar Norge ansvar?
Det ble kjent i sommer at IS-støttespilleren Aisha Shezadi og hennes snart toårige barn holdes i flyktningleiren Al Hol i Nord-Syria. Deres tilstedeværelse er en belastning og en utgiftspost for myndighetene. De må sørge for husrom, mat, klær osv. Shezadi er naturligvis uønsket i Nord-Syria, da hun er en støttespiller for en fascistisk organisasjon.
Vi har tidligere oppfordret norske myndigheter til å hente henne tilbake til Norge og stille henne for norske domstoler. Hvis etterforskningen mot henne ender med tiltale, kan det likevel ikke bli rettssak uten at hun er i Norge. Barnets interesser tilsier også at norske myndigheter tar sitt ansvar. Aisha Shezadi og barnet er norske statsborgere.
Vårt standpunkt har fått bred støtte blant menneskerettighetseksperter og opinionsdannere, inklusive på lederplass i Aftenposten. Vi har nylig vært i kontakt med Abdul Karem Omar som er utenriksansvarlig i Den demokratiske føderasjonen i Nord-Syria. Han kunne opplyse at han ikke er blitt kontaktet av norske myndigheter.
Inntil de to blir hentet til Norge, spør vi om myndighetene betaler de utgiftene som påløper myndighetene i Nord-Syria?
Erling Folkvord og Johan Petter Andresen, Solidaritet med Kurdistan
Flere utekonserter et ubetinget gode?
Går det virkelig an å stille kritiske spørsmål ved 55.000 mennesker som jubler til Eminem i strålende sol på Voldsløkka?
Aftenposten slo i sommer opp at Voldsløkka og Ekebergsletta skal brukes i større omfang til store utekonserter og festivaler. Kulturbyråd Rina Mariann Hansen og konsertarrangør Peer Osmundsvaag vil sammen gjøre Oslo ledende internasjonalt, der Oslo allerede er i verdenstoppen.
Peer, hva med rigging til langt på natt, i mange riggdager før og etter konsertene, som arrangørene lover ikke skal skje?
Rina, hva med den uorganiserte aktiviteten, seksåringen som får dragen til å fly på sletten eller løper om kapp med duene, når man sakte, men sikkert stenger av disse friarealene i flere og flere av sommerens dager? Dette handler ikke om å bruke ørepropper for å få sove eller ødelagte gressmatter. Dette handler om at noen få bruker sin makt til å definere en bestemt bruk av byen. I The Guardian 31. august ser byforskere en utvikling mot økende privatisering og kommersialisering av parker og friarealer i London med større konflikter mot allmennhetens interesser. Hvis vi ikke ønsker dette i Oslo, hva må vi gjøre? De som beslutter, må stille spørsmålene: Hvilke områder egner seg egentlig til så ekspansive arrangementer, og hva mener de som bor og bruker områdene om dette? Før beslutningene fattes.
Jørgen Brun, Voldsløkka
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.