Debatt

Kort sagt, tirsdag 12. juni

  • Debattredaksjonen

Norsk innovasjon, narkotikapolitikk, tekstreklame og Nasjonalmuseet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bakom gardina

I «Monty Python and the Holy Grail», står kongen ved slottsvindauget saman med sonen, prins Herbert, og ser ut over kongeriket. Kongen peikar mot landskapet utanfor og seier høgtidsstemt:
«One day, my lad, ALL this will be yours».

«What?» svarar prinsen, «The curtains?»
Eg hadde nesten gløymt den episke scena, heilt til eg las Joacim Lund kommentere lanseringa av The Explorer førre veke. På oppdrag frå Regjeringa har Innovasjon Norge utvikla eit digitalt utstillingsvindauge for eksport av norsk, grøn teknologi.

Vindauget vart opna av statsminister Erna Solberg. Og så starta diskusjonen om gardiner.

«Kjendiser, glamour og en ny nettside skal markedsføre Norge som innovativ og bærekraftig nasjon. Men er det sant?» spør Aftenposten.
Så langt er det lite i ordskiftet etter Innovasjonstalen 2018 som tyder på ei særleg forståing av kva saka eigentleg handlar om: Framtidsutsiktene for våre ungar og barnebarn.

Tala frå SSB viser tydeleg kva for utfordringar vi står opp mot: Norsk eksport må doblast fram mot 2040, dersom vi skal kunne oppretthalde dagens velferdsnivå. Doblast!

Gardinprat til sides: Vår tids største strategiske utfordring er å posisjonere ein ny kategori internasjonalt: Norsk, grøn teknologi. Strategisk posisjonering handlar om å sette spor i kognitive kart. Vi snakkar persepsjon, ikkje empiri. I staden for å diskutere i kva grad Norge som innovativ og bærekraftig nasjon er sant, er vår største moglegheit og vår viktigaste oppgåve å gjere det sant.

Siren Sundland, konserdirektør, Sparebanken Vest


Overdoseforebygging til flere grupper

I Aftenpostens hovedoppslag 10. juni varsles det om fare for økning i overdosedødsfall. Artikkelen er skrevet med henblikk på det forebyggende virkemiddelet Nalokson, motgift i nesespray. Nå har også politi og vektere begynt å gå med Nalokson. Politibetjenter skal ha brukt motgiften ved minst 40 tilfeller det siste halve året. Motgiften virker mot alle morfinstoffer, og nå er nye, syntetiske varianter av slike stoffer, som fentanyl og karfentanil, i anmarsj. Disse stoffene forårsaker stadig flere dødsfall både her og i våre naboland.

Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsmann i Venstre, foreslår at ambulansepersonell skal kunne dele ut Nalokson-nesespray ved overdoseutrykninger. Det er fordi ambulansepersonell er blant dem som ofte kommer i kontakt med mennesker med overdoserisiko, som det ikke er naturlig at benytter seg av lavterskelapparatet. Merete Vevelstad, overlege ved Oslo universitetssykehus, mener dette kan gi falsk trygghet. Ifølge Vevelstad er Nalokson nyttig for kameratredning blant tunge brukere, men det eneste fornuftige å gjøre hvis man kommer over ungdommer som eksperimenterer med morfinlignende stoffer, er å fraråde enhver bruk fordi det er livsfarlig.

Det var lignende forståelse som lå til grunn for at Helsedirektoratet i 2010 frarådet utdeling av motgiften Nalokson til vanskeligstilte stoffbrukere og apparatene rundt. Etter en gjennomgang av internasjonal statistikk snudde de. Stortingets nasjonale overdosestrategi ledes av Helsedirektoratets seniorrådgiver, Martin Blindheim. Mer enn 6000 nesesprayer er nå delt ut, og bare i Oslo ble sprayen brukt ved 554 tilfeller i perioden 2014-2016.
Fra 2016 ble morfinpreparater for første gang årsak til flere overdosedødsfall enn heroin. Unge mennesker lever gjerne mer sosiale liv enn tunge stoffbrukere, derfor har kameratredning enda større potensial i slike grupper.
I Trondheim har helse- og overdoseteamet forsøkt å kontakte unge i risikogrupper for å informere om overdosefaren ved bruk av morfinpreparater eller fentanyl. Uten hell. Disse ungdommene ønsker ikke å oppsøkes av instanser som jobber med rusavhengige.

Situasjonen vi nå står i, gjør det særlig viktig at både ambulansepersonell og ungdomsarbeidere gjør sitt for å forebygge overdosedødsfall, med informasjon og utdeling av motgift.

Arild Knutsen, leder, Foreningen for human narkotikapolitikk


Skjult reklame er fortsatt forbudt

Selv om Vær varsom-plakaten endres for å «henge med i tiden» vil markedsføringsloven bestå. Skjult reklame er forbudt, og vi kan slå ned på lovbrudd med sanksjoner.
Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen uttalte nylig til Morgenbladet at det presseetiske regelverket ikke alltid «henger med i tiden». Bakgrunnen er at avisen nylig er blitt felt to ganger i Pressens Faglige Utvalg (PFU). I den ene saken ble avisen felt for samrøre mellom journalistikk og kommersiell virksomhet i anledning reprise-landskampen mellom Norge og Brasil. I den andre ble de felt for sponsing av nyhets- og aktualitetsjournalistikk i serien «Stuck», som ble laget i samarbeid med Plan Norge.

I intervjuet sier Hansen at han tviler på at avisen ville blitt felt i PFU dersom de aktuelle sakene hadde kommet opp om et par år. Det kan hende han har rett. Men selv om bransjereglene skulle endre seg, vil markedsføringsloven fortsatt gjelde. Den slår fast at reklame tydelig skal fremstå som reklame. Dette er et helt grunnleggende prinsipp i markedsføringsretten som gjelder i hele EU. Vi har de siste årene hatt saksbehandling mot flere riksdekkende medier hvor skillet mellom redaksjonelt innhold, inhouse kommersiell virksomhet og reklame ikke har vært godt nok. Og vi har mulighet til å slå ned på lovbrudd med sanksjoner hvis loven ikke blir fulgt.

Vi er imidlertid glad for at PFU følger med på denne typen «nybrottsarbeid», som Hansen kaller det, og slår ned på saker som bryter med pressens etiske regelverk. Men dersom vi ser at dette ikke er nok, kan vi ta opp saker på eget initiativ. Hva som skal til for at forbrukere skal oppfatte umiddelbart at det de ser er reklame, kan endre seg med tiden. Men at det skal være et uomtvistelig skille mellom reklame og annet innhold, står fast.

Aftenposten må gjerne slippe sponsorer helt inn i nyhetsjournalistikken. Men da må det være helt åpenbart for leserne at det er reklame de leser, ikke objektiv journalistikk. De kan i hvert fall ikke gi seg selv carte blanche ved å endre sitt eget etiske regelverk.

Elisabeth Lier Haugseth, direktør, Forbrukertilsynet


Museumsdebatt på avveie

De siste dagene har det blusset opp en litt underlig debatt om det nye Nasjonalmuseet som bygges mellom Aker brygge og Vika i Oslo. Åtte år etter at arkitektkonkurransen ble avsluttet, og mens byggearbeidene er i full gang har Aftenposten og NRK invitert til debatt om museets utseende og beliggenhet. Diskusjonen som pågår, blander byutvikling, arkitektur, ideer om urbanisme og lettbeinte enquêter om hva forbipasserende synes om utseendet på bygget, som på alle måter fortsatt er en byggeplass. Signalbygg som dette skaper alltid debatt, men tidspunktet for denne meningsutvekslingen er mildt sagt snodig.

Nasjonalmuseet peker retning for kulturbygg i Norge og skal stå der i uoverskuelig fremtid. Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om arkitektur eller byutvikling, men antar museets levetid vil overgå kjøpesentrene på Aker brygge og i Vika som omkranser tomten i dag. Fremtidig byutvikling kan således ta utgangspunkt i museet, ikke omvendt.

Det vi vet, er imidlertid at våre største kulturskatter skal pakkes inn i mer norsk kultur, nemlig skifer fra Oppdal. Natursteinsbygg som dette speiler den norske berggrunnen, byggeskikker og nasjonale uttrykk. Jeg er helt sikker på at det nye museet vil skape gode arenaer for både kunstinteresserte og Oslos innbyggere for øvrig.

Olav Hallset, fagsjef, politikk og samfunn, Norsk Bergindustri


Mangler enkelte arkitekter elementær materialkunnskap?

Toppetasjen på det nye Nasjonalmuseet får trolig en vegg av glass istedenfor alabast. Alabast lar seg ganske enkelt ikke skaffe i det ønskede format og til dette formål. Arkitekt Klaus Schuwerk sutrer og sier at da vil han ikke vil komme til åpningen. Kjente han ikke alabastens begrensninger på forhånd?
Vi hadde nylig besøk fra utlandet og tok dem med på operataket. Bygget følger vakkert Bjørvikas opprinnelige reguleringsplan med skråning ned mot sjøen, selv om det nå drukner i andre «signalbygg» i området. Operaens slående hvite form er likevel best på avstand. Snøhettas arkitekter insisterte på Carrara-marmor istedenfor hvit granitt. På nært hold skjemmes det av store grågule skjolder, enkelte av de sprø marmorblokkene er sprukket og avskallet, fugingen mellom stenene er oppsmuldret med vanninntrengning og frostsprengning som neste stadium. Dessuten har rekkverket på bysiden mistet festebraketter og er brukket i sveisesømmene. Forfallet begynner å bli påtrengende.
Vedlikehold er ikke norske myndigheters store nummer, men når NRK-byggets hvite granitt står seg like bra etter 80 år, man må likevel spørre: Mangler enkelte av dagens høyt beundrede arkitekter elementær materialkunnskap? Misfargingen av marmoren var et problem fra første stund, og styrken i stenen egner seg åpenbart ikke til formålet. Visste de ikke det?

Erling S. Skaug, Oslo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Byutvikling
  3. Narkotikapolitikk
  4. Nasjonalmuseet
  5. Innovasjon
  6. Medier og reklame

Kort sagt

  1. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 30. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 29. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 28. juli