Debatt

NTNU har valgt et begeistrende, men krevende slagord | Arne Jon Isachsen

  • Arne Jon Isachsen
    Arne Jon Isachsen
    Professor emeritus, Handelshøyskolen BI
Kina vil være med og lage reglene, sette sitt preg på verden, skriver Arne Jon Isachsen.

Hva er en bedre verden?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Visjonen for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU – er klar: «Kunnskap for en bedre verden». Et flott slagord, som det er vanskelig ikke å la seg begeistre av. Men hva er en bedre verden?

For 40-50 år siden, da glassfiberskiene gjorde sitt inntog, var alle enige om at de bidrog til en bedre verden. Bedre gli nedover. Bedre fest oppover. Glassfiberski, og ny teknologi generelt innen skisporten, kan vel ikke være annet enn av det gode?

Før var langrenn for alle. Ett par ski. Ett par støvler. Ett par staver. Fire farger Swix.

I dag har barn og ungdom som ønsker å gjøre seg gjeldende i langrennssporet, fort fire-fem par ski. Best gli og feste får man ved bruk av rådyr fluorsmøring. Treningsleir i Barcelona er greit å ta med seg om man skal knive i toppen. Bare foreldre med god råd henger med.

Har den forskningsbaserte utviklingen av langrennssporten de siste to-tre tiår ført til en bedre verden? De fleste langrennsinteresserte nordmenn vil trolig svare et ubetinget ja. Men her er rom også for andre oppfatninger. Målet om at alle skal med, lar seg ikke realisere.

Les også

Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon

Bidrar finansielle innovasjoner til en bedre verden?

«Hva gjør finansielle innovasjoner?», ble en professor i finans en gang spurt. «De skaper meravkastning for dem som driver med dem, … og dessuten er de intellektuelt artige å jobbe med», svarte professoren, som forøvrig har mottatt Nobelprisen i økonomi for sin forskning på området.

Et hvert finansielt instrument som kan brukes til å redusere risiko, kan også brukes til å ta risiko. Før finanskrisen hadde forsikringsselskapet AIG tatt uhørt store risikoer ved å selge forsikring på at store selskaper ville innfri sin gjeld. Når gjeld som var forsikret på denne måten ikke ble innfridd, måtte AIG bla opp pengene. Temmelig fort rant kassen tom. Å la verdens største forsikringsselskap gå konkurs, ville hatt uoverskuelige store og negative ringvirkninger. Myndighetene valgte i stedet å trå til med 85 milliarder dollar.

Les også

Falske videoer av kjendiser og politikere beskrives som «dystopiske». Nå har forskere tatt teknologien til et helt nytt nivå.

… Og hva med kunstig intelligens?

Kunstig intelligens forskes det mye på, i mange land. Blant annet er forskningen opptatt av «ansiktsgjenkjenning». Nylig fant kinesisk politi frem til en skurk som trodde han hadde gjemt seg godt, da han blant 60.000 andre gikk på konsert utendørs i byen Nanchang i april i år. Men med kameraer for ansiktsgjenkjenning ved inngangen, var det en smal sak for politiet å hente ut en meget overrasket publikummer, som hadde satt seg godt til rette og var klar for å se popstjernen Jackey Cheung i aksjon.

Men teknologi for ansiktsgjenkjenning kan også anvendes til å overvåke og kontrollere folk. Fotfølge den enkelte kineser. Gi poeng for adferd – som prikker du får på sertifikatet ved råkjøring. Og basert på slike poeng begrense folks handlingsrom. Man får ikke reise med tog og fly. Man får ikke lån i banken. Man får ikke kjøpe leilighet der man ønsker.

Les også

Ansiktsgjenkjenning kan plukke ut kriminelle i folkemengder. Nå advarer teknologitoppene mot utviklingen.

En krevende visjon

Kunnskap for en bedre verden? Ja, hente ut skurker på konsert. Nei, gripe inn i privatlivet til folk på utilbørlig vis.

Som visjon kan «Kunnskap for en bedre verden» fungere godt. I etterkant å måle seg mot, er dette slagordet meget krevende.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ansiktsgjenkjenning
  2. Teknologi