Debatt

Bondevik falt. Støre falt. Faller Norge? | Svein Konstali

  • Svein Konstali
    tidligere KrFU-leder (1986-1988), politisk rådgiver for samferdselsministeren i Syse-regjeringen og leder for Akershus KrF (1991-2000)

Hvor mange kvoteflyktninger skal Norge ta imot? Svar: Flere enn det antall Ap til enhver tid går inn for.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På en rett linje mellom global og nasjonal, tenderer Bondevik mot førstnevnte og velgeren mot sistnevnte, skriver innleggsforfatter. Ole Martin Wold / NTB scanpix

På 1970-tallet, med Kåre Kristiansen og Lars Korvald som KrF-ledere, lå oppslutningen på 10 prosent.

Hvoretter Kjell Magne Bondevik ledet KrF gjennom tre stortingsvalg. Ned til 7,9 prosent i 1993. Valgerd Svarstad Haugland fikk 6,4 prosent i sitt siste valg i 2003. Dagfinn Høybråten sluttet på 5,5 prosent i 2009. Knut Arild Hareide oppnådde 4,2 prosent i 2017 – KrFs svakeste resultat siden stiftelsen på 30-tallet. 5.000 stemmer over sperregrensen.

Mot Kåre Willochs ønske kompenserte Bondevik i sin tid for denne nedgangen ved å kreve innføring av utjevningsmandater. Svake ledere, defensivt tiltak.

Eivind Røhne

Plikt, sinnelag og konsekvens

Med Bondevik kom bistandsministeren. Og norsk bistand på 1 prosent av BNP. Hvor mange kvoteflyktninger skal Norge ta imot? Svar: Flere enn det antall Ap til enhver tid går inn for.

Dette er sinnelagsetikk. I motsetning til velgernes – og den kristne – etikk, som legger vekten på plikten (til å hjelpe) og konsekvensetikken: Hvor, når og hvordan skal vi hjelpe, slik at hjelpen når mest mulig effektivt ut til flest mulig av dem som er mest hjelpetrengende?

På en rett linje mellom global og nasjonal, tenderer Bondevik mot førstnevnte og velgeren mot sistnevnte. Bondevik – som Jonas Gahr Støre – sviktet da det gjaldt og vendte ryggen til Selbekk-familiens barn da de måtte flykte for livet, truet av mobben i forbindelse med Muhammed-striden.

Kjemp for alt hva du har kjært. I kirkens tradisjon er fedrelandskjærlighet en dyd. Det er våre sosiale normer – tillit, omsorg og vilje til samarbeid – som har skapt det norske samfunnet. Samfunn med slik en grunnmur er sjelden vare. Finnes knapt. Det var dette landet våre krigshelter ga sitt liv for.

Følgelig er velgerne på trygg grunn når de – i stadig økende grad – sier: Norge først! Og nei til innvandrere som ikke passer inn – og dermed potensielt river ned – nevnte normgrunnlag. Sinnelagsetikk? Tja. Konsekvensetikk? Ja.
Hvor går grensen, hva er det som ikke passer inn? Grensen går ved billedforbudet, i den grad dette oppfattes som et religiøst forbud.

Les også

Svein Konstali skrev denne tidligere i høst: KrF er fanget av Bondevik

Innvandring er alle politiske problemers mor

Det var Martin Luther som satte fangene fri. Med Luther kom historiens første frie menneskeslekt. Reformasjonen var en politisk hendelse. Revolusjonen som endret Europa – herunder Europas folk. Demokratiets grunnlag.Demokratiet er ikke en global verdi. Det finnes kun i land som var eller er under innflytelse av kristendommen. Som Japan etter andre verdenskrig. Eller India som en følge av det britiske imperium.

Etter Luthers reformasjon kan vi tegne det vi vil. Herunder Gud, profeter og naboens katt. Eller vi kan la være. Firer vi på dette, så omdefinerer vi religionsbegrepet. Middelalder og tyranni kommer da tilbake. Og vi gir våre etterkommere en arv som ikke kan håndteres.

I område etter område i Oslo blir den norske majoritetsbefolkningen til minoritetsbefolkning. I Stovner bydel i Oslo er innvandrerandelen ifølge SSB nå på 53 prosent. Når blir den norske majoritet til minoritet på nasjonalt plan? Som kopterne i Egypt. Og urbefolkningen i Amerika (såkalte indianere). Hvorvidt det skjer om ett, to eller tre århundrer er underordnet.

Den norske majoritetsbefolkningen – ansvarlige som de er – reagerer på denne utvikling slik alle andre majoritetsbefolkninger i tilsvarende situasjoner gjør. Særlig sett hen til at en betydelig andel av våre innvandrere kommer fra muslimske land.

Innvandring er alle politiske problemers mor. Sier den sørtyske, kristendemokratiske CSU-leder Horst Seehofer. Demokrati, velferd og sikkerhet står på spill. Hatet banker allerede på vår dør. Det er nå vi må handle. Men KrF leverer ikke.

Les også

KrF vil skille utenriks- og bistandspolitikk. Går for eget utviklingsdepartement.

Tre tiltak som bør iverksettes

I 2019-valget bør KrF gjøre som Sp gjorde da Vedum overtok etter Navarsete – og doble sin oppslutning. Andre har fått dette til, KrF kan også gjøre det. Om partiet nå velger en leder av et annet kaliber. Og iverksetter tiltak – to make KrF great again:

  1. Fra sinnelagsetikk til plikt- og konsekvensetikk.
  2. Styr unna tema som ikke øker KrF sitt medlemstall og oppslutning ved valg.
  3. Led oss ikke inn i fristelse. Unngå utgiftsdepartementene. Tenn håp! Et lys skal skinne. Prioriter migrasjonsministeren. Og før en konsekvensetisk migrasjonspolitikk så radikal at velgerne konstaterer: Det gamle er forbi, se alt er blitt nytt. Og slik at dette landets majoritetsbefolkning får tilbake troen på egen fremtid.

Gjør det, KrF. Så skal det gå deg vel. Og du skal få leve lenge i landet.


Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kristelig Folkeparti (KrF)
  2. Kjell Magne Bondevik

Relevante artikler

  1. DEBATT

    KrF er fanget av Bondevik

  2. DEBATT

    Innvandrings- og integreringspolitikken kan bli mer effektiv. Velferdsstaten kan spare store penger. Her er hvordan.

  3. POLITIKK

    Høyre-utvalg lanserer handlingsregel for å redusere innvandringen

  4. VERDEN

    Hvem vant og hvem tapte? Fem viktige punkter etter det danske valget.

  5. KOMMENTAR

    Selvsagt må Frp ut av regjering

  6. KRONIKK

    Politisk uoversiktlighet. Distriktsopprør og klimaopprør. Planeten brenner, men velgerne strømmer til demagogene