Kjøpefesten kan ikke vare

Jeg har ikke lenger samvittighet til å glede meg over billige moteplagg, når jeg vet hva andre kvinner og barn på den andre siden av kloden må ofre, skriver shoppestopper Irina Lee.

En januarkveld i 2012 var jeg ute sammen med to venninner. Ida fortalte plutselig at hun hadde bestemt seg for å ta et år uten shopping. Charlotte og jeg skjønte først ikke hva hun mente. Skulle hun virkelig ikke kjøpe en eneste ting på et helt år? Tanken var så fremmed og underlig at jeg brukte noen øyeblikk på å fordøye det jeg hadde hørt. Var det egentlig mulig å gjennomføre noe sånt?I løpet av kvelden ble vi sittende og diskutere. Vi snakket om våre overfylte skap, om våre barn som knapt nok visste forskjell på en ønskeliste og en handleliste, og om alle pengene vi hadde brukt på ting de siste årene. Det endte med at Charlotte og jeg bestemte oss for å bli med på dette elleville prosjektet.

Gjennom hele 2012 skulle vi ikke kjøpe noe som kunne legges i en skuff, oppbevares i et skap eller plasseres på en peishylle. Alle materielle gjenstander, både til oss, våre barn og våre hjem, ble ført opp på forbudslisten. Kinobesøk, mat og reiser fikk derimot grønt lys. Året skulle fylles av opplevelser. Ikke materielle ting.

Shoppingaskesen bød på mange utfordringer, oppturer og nedturer. Jeg kan allerede nå avsløre at vi alle tre gikk på solide sprekker. Det mest forunderlige var likevel alt det positive kjøpestoppen utløste i oss. Jeg kjente på en større følelse av tilfredshet, glede og kreativitet. Jeg opplevde at humøret steg, og jeg hadde interessante diskusjoner med menneskene rundt meg.

Lommeboken fikk også en uventet fetekur i løpet av året. Sparekontoen vokste sakte, men sikkert. Mine bekymringer for om lønnskontoen ville holde til neste utbetaling var blåst bort.

Etter et helt år uten shopping satte jeg meg ned med kontoutskriftene for å sjekke hvor mye jeg faktisk hadde spart. Summen var svimlende. I 2012 brukte jeg nærmere 50.000 kroner mindre på shopping enn i 2011. Og det var til og med etter skatt! Omregnet i arbeidstimer kunne jeg ha forlenget ferien med to måneder i året, bare ved å kutte ut shoppingen.

Kort forfalt: Året uten shopping bidro til at livet kjentes lettere, lysere og rikere. På alle måter. Derfor var ikke valget så vanskelig da det første året var overstått. Sammen med Ida og Charlotte gikk jeg løs på ett år til. Mitt andre år uten shopping avsluttes 13. januar 2014.

Hvorfor shopper vi?

Prosjektet pirret nysgjerrigheten på flere plan. Det resulterte i at jeg valgte å skrive en bok om mine opplevelser, Shoppingfri , som ble utgitt på Pax forlag i høst. I forbindelse med bokprosjektet har jeg ringt til psykologer og eksperter og funnet frem til relevant faglitteratur for å finne ut hvorfor vi shopper. Hvilke behov får vi dekket når vi ser en fin ting, trekker kortet og trasker hjemover med stappfulle handleposer? Er det mulig å bli avhengig av shopping? Og hva kan gjøres den dagen shoppingen har gått alt for langt?

Jeg har også sett nærmere på miljøsiden av vårt grenseløse forbruk. En WWF-rapport fra 2012 konkluderer med at de ressursene verdens befolkning bruker opp i løpet av ett år, må jordkloden bruke halvannet år på å reprodusere. Ubegrenset økonomisk vekst er uforenlig med en begrenset klode. Så enkelt er det. Det sier seg selv at den kjøpefesten vi er inne i nå, ikke kan vare.Som Oscar Wilde ville ha sagt det: «Vi kjenner prisen på alt, men ikke verdien av noe.»

Vårt forbruk er alt annet enn bærekraftig. Spørsmålet er bare om vi er villige til å endre måten vi lever på. Det må ganske radikale endringer til for at kloden skal komme på rett kurs igjen.

Kostbar hurtigmote

Årene med kjøpestopp har gitt meg en avsmak for hurtigmote. Kleskjedene spyr ut plagg i et så høyt tempo og til en så billig penge at mange forbrukere nå ikke engang gidder å vaske klærne sine. Dermed er det vokst frem et marked av engangsplagg! Fordi klær tilsynelatende er så billig. Vel, det kommer an på hvordan man analyserer regningen. For hvem er det som betaler prisen for vårt grenseløse forbruk her i Vesten? Fattige tekstilarbeidere i Sørøst-Asia er et stikkord.

Jeg har ikke lenger samvittighet til å glede meg over billige moteplagg, når jeg vet hva andre kvinner og barn på den andre siden av kloden må ofre.

Tekstilfabrikken som kollapset i Bangladesh 24. april 2013 er bare et eksempel på en lang rekke tragedier. 1100 mennesker livet den dagen.

Likevel; jeg er ingen fatalist. Jeg har tro på at vi kan endre utviklingen. Vi kan påvirke livet vårt, nabolaget vårt og byen vår til å bli et bedre sted. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Mitt bidrag har vært å ta en pause fra det meningsløse konsumet. Det samme gjelder for julen. Jegvil ikke lenger fylle opp boligen min med ting jeg ikke trenger. Derfor ønsker jeg heller ikke å fylle opp andres hjem med ting de strengt tatt ikke trenger. I år satser jeg hellerpå opplevelser til jul. Du kan gjøre det samme. Del av din tid og ditt overskudd til å invitere venner og familie med på kino, teater eller en tur i skibakken. Gi bort klippekort med deg selv som barnevakt eller massør. Sats på gaver som kan brukes eller spise opp. Dropp tingene.

Og hvis du lurer på hva som skal bli nyttårsforsettet for 2014, kan du ta en titt i klesskapet. Spør deg selv om du virkelig trenger noe mer. Dersom du kommer frem til samme svar som jeg gjorde i 2012, kan jeg anbefale å prøve kjøpestopp. Eller finn frem alle tingene du ikke vil ha lenger, og inviter gode venner og naboer på byttekveld. Opplev gleden av å dele! Det koster ingenting. Og den gode følelsen du får med på kjøpet varer mye lenger enn gleden innholdet i handleposene kan gi deg.

IFacebook-gruppen Stop shop 2013 er vi mange som har tatt en pause fra shoppingen. Bli med, hvis du er nysgjerrig eller inspirert til å prøve selv. De fleste vet jo at lykken ikke er til salgs. Så prøv det motsatte, og se hva som skjer.