Landet vårt flyter over av «melk og honning», men de som bygget det, blir skjøvet bort og overlatt til seg selv! | Egil Sørensen

  • Egil Sørensen
ILLUSTRASJONSFOTO: Hvilke tiltak og grep må fattes for å hjelpe et gammelt og hjelpeløst menneske? undrer Egil Sørensen.

Hvordan kan det være mulig?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En person, la oss gi vedkommende navnet «Per», bor alene i en stor enebolig. Han har klart seg bra i alle år, uten å ha vært det offentlige hjelpeapparat til byrde. Han går i sitt 95. år og trenger nå hjelp til å få i seg mat, i tillegg sliter vedkommende med inkontinens.

Det siste gjør at han ikke rekker å nå toalettet, og klarer hverken å holde på urin eller avføring. Han har valgt å gå med store bleier, som han selv strever med å få byttet. På grunn av sterkt svekket muskulatur, er han for det meste sengeliggende.

Les også

Tegnehanne: Dusjen på sykehjemmet minnet mest om en billig, ukentlig bilvask

Gjennom sin fastlege fikk «Per» nylig en ukes opphold på institusjon. Dette gjorde at han følte seg trygg og fikk nødvendig forpleining. Han ønsket å få utvidet oppholdet — noe som ikke ble bevilget, og han ble sendt hjem uten noen form for hjelp.

Jeg undrer meg over forvaltningen av det landet vi bor i. Landet vårt flyter over av «melk og honning», men samtidig tillater vi at de mennesker som har vært kromtapper i oppbygging av landet vårt etter krigen, rett og slett blir skjøvet bort og overlatt fullstendig til seg selv!

Les også

Kronikk: Til alle i helsevesenet som så mitt redde hjerte. Dette er til dere

Jeg stiller meg spørrende til hvordan dette kan være mulig!

Historien jeg forteller er sann, en historie som forgår i disse dager.

Det vil være spennende å høre om tilsvarende historier, og hvilke tiltak og grep som må fattes for å hjelpe et gammelt og hjelpeløst menneske.

Les også

Med sykepleier, «TV-fikser» og gartner på stedet stortrives Lynda Sawyer i seniorlandsbyen utenfor London