Debatt

Evolusjonen har ikke utviklet morsmelken til å sulte spedbarnet | Hans Christofer Børresen

  • Hans Christofer Børresen
Amming har den irriterende egenskap at den gir mødre og fedre nokså forskjellige roller i yngelpleien, skriver debattanten.

Moderne likhetsfeminister vil begrense ammingen. Nestlé, men ikke WHO, er nok begeistret.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stormløpet mot morsmelken er i gang igjen. Snusfornuftig helsepersonell tror å vite at millioner av års evolusjon har utviklet morsmelken for å sultefore spedbarnet.

Norske leger har i over 100 år motarbeidet amming.

Arbeidet ble «væsentligt lagt på at forbedre den kunstige ernæring, istedenfor at arbeide på den mere utstrakte bruk av brystmelk, … Arbeidet kom saaledes fra begyndelsen av ind i et galt spor, …».

Sitatet er fra professor Kristian Brandts lærebok for jordmødre fra 1913.

Skal vokse langsomt

Menneskebarnet skal vokse langsomt for å være lett å bære. Mennesket er, som de store aper, en bære-art.

Avkommet skal bare langsomt og frivillig bli selvstendig, og klynge seg til sin mor og drikke av hennes bryst i flere år; over tre år i nomadisk eldre steinalder.

Hans Christofer Børresen.

Til forskjell fra kalven har spedbarnet en kjempestor sukkerhungrig hjerne. Human melk er derfor full av sukker.Den er vannrik for å sikre barnet nok vann under hetebølger eller hvis mor er syk eller sulten og leverer litt lite melk. I steinalderen tok barnet brystet i korte episoder flere ganger i timen. Da rekker ikke brystene å bli fulle, og melken holder seg fettrik.

Ved proteinrikt kunstig tillegg, kan man få barnet til å legge fortere på seg. Da tror helsepersonell at barnematindustriens produkter må være en fordel for de små.

Norske leger har i over 100 år motarbeidet amming.

I utviklingsland har dette utløst monumentale tragedier. «WHO-koden» formaner derfor helsepersonell om å beskytte og oppmuntre amming.

Morsmelken har to begrensninger. Den er skreddersydd for fullbårne. De små premature bør likevel ammes, men da må brystmelken suppleres. De trenger mer protein for å vokse fortere.

Men dette går galt hvis man ikke følger opp med samtidig å gi kalium og magnesium, sporelementer, jern og noen vitaminer. Tilskudd av kalsium og fosfat trengs til mineralisering av skjelettet.

Sol på naken hud gir vitamin D

Det er ikke D-vitamin i brystmelk. Naturens orden er nemlig at sol på naken hud skal få barnet til selv å lage vitaminet. Slik var det i Afrika hvor vår art utviklet seg.

Hos oss må barnet få D-vitamin med tran eller på annen måte.

Legene gjorde stor skade ved å påstå at morsmelken ikke dekker jernbehovet hos fullbårne. Barn som ble ammet, fikk ofte blandet ernæring. Mange av dem trengte så mye jern at det så ut til at morsmelk ikke kunne dekke behovet.

Forklaringen viste seg å være at kumelk ikke sjelden forårsaker tarmblødninger. Blodtapet er sjelden synlig, men kan gi ganske stort jerntap i avføringen.

Morsmelk inneholder ikke mer jern enn strengt nødvendig. Det er for å unngå at sinte mikrober får vokse på uabsorbert jern i tarmen.

Ammingen hos oss nådde bunnen rundt 1970. Da tok mødrene i Ammehjelpen affære.

Jordmødrene kom raskt på banen som medspillere. Helsesøstrene, derimot, var bremseklosser under innflytelse av barnematindustrien.

Ammingen hos oss nådde bunnen rundt 1970. Da tok mødrene i Ammehjelpen affære.

Amming har den irriterende egenskap at den gir mødre og fedre nokså forskjellige roller i yngelpleien. Moderne likhetsfeminister vil derfor begrense ammingen.

Fullamming vil de stanse ved fire måneders alder.Nestlé, men ikke WHO, er nok begeistret.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Mer ammedebatt?

Tre leger skriver:

Les også

Det er gunstig å begynne med tilskudd av annen mat når barna er rundt fire måneder gamle.

På den andre siden:

Les også

Her er enda en grunn til at det er lurt å amme et helt år

Helsesøster Astrid Midtsund:

Les også

  1. «Ammende mødre kan drikke alkohol uten at barnet tar skade»

  2. Forskning: Amming gir både høyere IQ og inntekt

  3. Ingen erstatning kan måle seg med morsmelk, og helsevesenet er derfor etisk forpliktet til å anbefale amming

, skriver professor Per Brandtzæg.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Foreldre
  3. Helse
  4. Amming