Debatt

USA forsøker nå å sikre sin langsiktige lederrolle som forsvarer av vestlige verdier | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen
At USA setter foten ned for at Kina ikke følger internasjonale spilleregler, er forståelig, skriver Elisabeth Holvik. Bildet av USAs president Donald Trump er fra april i år og tatt i en annen sammenheng.

Handelskrig for å sikre våre verdier.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I begynnelsen av mars innførte USA toll på stål og aluminiumimport, primært for å ramme Kina og med henvisning til nasjonale sikkerhetshensyn.

Handelskonflikten ble trappet opp da USA truet med toll på ytterligere 1333 kinesiske varer. Kina svarte med en tilsvarende liste amerikanske varer, herunder en rekke jordbruksprodukter produsert i Trumps kjerneområder.

De nye tollsatsene får ikke effekt før tidligst i juni, etter forhandlinger og en offentlig høring 15. mai.

Larry Kudlow, Trumps økonomiske rådgiver, presiserte at dette er forslag og at det ville ta mange måneder før det ble iverksatt konkrete tiltak.

Les også

Trump legger ansvaret for en handelskrig på Kina. Eksperter gir ham delvis rett.

Forhandlingsutspillet fikk rask effekt da Kinas president i en tale forrige uke sa Kina ville åpne for utenlandsk konkurranse og komme USA i møte når det gjelder patenter. Hadde det ikke vært for at dette har Kina lovet i årevis.

Verdenshandel i endring

Bakteppet for konflikten er at strukturene for verdenshandelen vi har nytt godt av siden andre verdenskrig, er i endring.

Kina bygger seg opp til en økonomisk og militær stormakt og utfordrer USAs hegemoni.

Kina har økt sin militære makt betydelig de siste tiår, mens andre har redusert sine forsvarsbudsjetter.

Elisabeth Holvik.

Kina har økt investeringer tungt i infrastruktur for å få varer fra Kina ut til verdensmarkedene. De bygger ny silkevei, og de har investert tungt i marinen, i havner og verft rundt om i verden. For oss er det av spesiell interesse at Kina har verdens største fiskeriflåte.

I den nye langtidsplanen «Made in China 2025» tar Kina sikte på å bli verdens mest innovative industrinasjon.

USA har til nå godtatt at Kina ikke har fulgt de samme spillereglene som andre land, i håp om at de ville utvikle seg til å bli et liberalt demokrati. Dette har ikke skjedd, og siste nytt er at president Xi kan regjere livet ut.

At USA setter foten ned for at Kina ikke følger internasjonale spilleregler, er forståelig.

Vi kommer trolig til å se en tøffere handelspolitikk i USA, der handel, produksjonskapasitet, innovasjon og militær kapasitet sees under ett. Dette var noe MiT anbefalte i sitt store forskningsbidrag «Making in America», og som ble gjort på 1980-tallet med stor suksess.

Kinas sterke rolle

Det som kan ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over nå, kan knyttes til regjeringens nye «månesatsing». En satsing der de ønsket å bygge et nasjonalt 5G-nettverk.

Problemet er at kinesiske produsenter eier 10 prosent av kritiske komponenter til dette prosjektet. Før var slik kritisk teknologi eid og utviklet i USA.

Kinas sterke rolle innen trådløse nettverk er særlig utfordrende siden Kina sensurerer innbyggerne. Utenlandske internettselskaper som ønsker å gjøre forretninger i Kina, må ikke bare gi fra seg teknologi og kompetanse, de må og godta myndighetenes sensur og kontroll. Samtidig har Kina kunnet kjøpe opp teknologi i vesten.

Det er ingen som ønsker handelskonflikter. Men, USAs kostnad ved å godta at Kina ikke fulgte spillereglene har økt i takt med Kinas økonomiske suksess. Underskuddet på handelsbalansen øker raskt, og innovasjonskraften i USA har forvitret.

USA forsøker nå å sikre sin langsiktige lederrolle som forsvarer av vestlige verdier. En lederrolle som krever kontroll på kritisk infrastruktur og ledende teknologi og ikke minst en sterk økonomi.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. USA
  2. Kina
  3. Handelskrig