Helseregisterdata kan gi svar på om mors medisinbruk gir risiko for fosteret | Kari Furu og Siri E. Håberg
Det er uetisk å prøve ut medisiner eller vaksiner på gravide hvis det er risiko for å skade fosteret.
Det er et stort behov for mer kunnskap om medisinbruk og vaksinering hos gravide for å avdekke uheldige effekter på fosteret og for å kunne gi gode råd om trygg bruk i graviditeten, noe Marit Simonsen påpeker i Aftenposten 11. mars.
Kunnskap om nye medisiner er begrenset, fordi utprøvinger gjøres på spesielle pasientgrupper, få pasienter og over relativt kort tid. Etter godkjenning brukes medisinen av flere typer pasienter enn i de kliniske utprøvingene. Ved mer utbredt bruk kan nye bivirkninger avdekkes.
Uetisk utprøving
Det er uetisk å prøve ut medisiner eller vaksiner på gravide hvis det er risiko for å skade fosteret, og det er derfor vanlig at gravide ikke kan delta i slike utprøvinger. Det er derfor nødvendig med en systematisk oppfølging av medisinbruk etter at medisinen eller vaksinen er godkjent.
Forskere ved Folkehelseinstituttet gjør dette ved å sammenstille data fra det nasjonale registeret over legemiddelbruk eller vaksineregisteret med data fra fødselsregisteret.
Da kan vi studere hvilke medisiner og vaksiner gravide i Norge faktisk bruker og om det er en risiko ved bruk under graviditeten.
I studier av sjeldne, men alvorlige konsekvenser for barn eller mor, samarbeider Folkehelseinstituttet med andre nordiske land med tilsvarende helseregistre for å øke størrelsen på datagrunnlaget. For eksempel, i en stor nordisk studie fant vi en litt forhøyet risiko for hjerte- og karmisdannelser hos barnet etter bruk av antidepressiver i svangerskapet.
Ny studie: Paracetamol-bruk under graviditet gir økt risiko for hyperaktivitet
Helseregisterdata gir økt kunnskap
Kvinner med alvorlig depresjon eller annen kronisk sykdom bør som regel ikke slutte med medisiner de trenger når de blir gravide. Økt kunnskap om risiko for fosteret kan være nyttig for kvinnen og behandlende lege når de skal ta stilling til behandling med medisiner i svangerskapet.
Data fra helseregistre gir økt kunnskap om sikkerhet om medisinbruk og vaksiner hos gravide og andre grupper som vanligvis ikke er med i utprøvinger, og kan bidra til å avdekke sjeldne bivirkninger og utilsiktede langtidseffekter både hos mor og barn.
- Les også:
Syv av ti nordmenn fikk reseptbelagte legemidler i fjor: Vet vi nok om pillene vi putter i oss?
På 1950- og 60-tallet ble legemiddelet Thalidomid gitt som kvalmestillende middel til gravide. Mange av kvinnene fødte barn med misdannelser. Nå mener japanske forskere at de har funnet ut hvorfor Thalidomid ga så store fosterskader.
