Ny rapport fra Medietilsynet: Å svekke NRK løser ingen problemer | Mari Velsand

Det ikke er konkurransen fra NRK som skaper problemer for kommersielle aktører, skriver direktør for Medietilsynet.

Medietilsynet har lagt frem sin rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet og hvordan NRK påvirker kommersielle medieaktører og det totale tilbudet til publikum.

Hovedkonklusjonene er klare: NRK bidrar positivt til mediemangfoldet i Norge, og allmennkringkasterens digitale tilstedeværelse ser ikke ut til å medføre vesentlige konkurransebegrensninger overfor andre medieaktører.

NRK som konkurrent

Digitaliseringen har redusert skillelinjene mellom ulike typer medier, og avishus og kringkastere er til stede med sitt innhold på de samme plattformene. Dermed oppleves også konkurransen mer direkte enn før. Da stilles naturlig nok spørsmålet om NRK ved å tilby sitt innhold gratis digitalt, bidrar til å svekke de kommersielle aktørene og mediemangfoldet.

Stortinget har gitt NRK et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfold. På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet vurdert NRKs bidrag langs flere dimensjoner. NRKs virksomhet er analysert både ut fra et innholds- og bruksperspektiv, og i konkurransemessig sammenheng. NRKs samlede tilbud er vurdert, selv om hovedfokus har vært nyhets- og aktualitetstilbudet på nett, nasjonalt og regionalt.

NRK er ikke konkurransebegrensende

Hovedkonklusjonen i Medietilsynets rapport er at NRK påvirker det samlede tilbudet til publikum og mediemangfoldet positivt.

To konkurranseanalyser, den ene utført av Menon Econmics på oppdrag fra Medietilsynet, den andre gjort av Oslo Economics for NRK, har sammenfallende konklusjoner: NRK utøver et visst konkurransepress overfor aktører både nasjonalt og regionalt, men ikke i et slikt omfang at det er konkurransebegrensende.

De nye analysene bekrefter dermed bildet fra tidligere rapporter, blant annet analysen som Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) gjorde i 2015.

Et viktig funn er at de brede kommersielle aktørene fremstår som de nærmeste konkurrentene.

Videre indikerer brukerdata at økt tidsbruk hos NRK ikke har redusert nyhetskonsumet hos kommersielle nyhetsnettsteder. Ei heller tyder tallene på at digitale betalingsløsninger har styrket NRKs trafikk på bekostning av kommersielle aktører. De som bruker nrk.no, synes også i stor grad å konsumere nyheter på kommersielle nettsteder. Dette indikerer at aktørene heller utfyller hverandre enn at de er nære substitutter.

NRKs tilstedeværelse bidrar dermed til å øke totalt nyhetskonsum og bruksmangfold.

De kommersielle ligner hverandre

Medieforsker Helle Sjøvaags omfattende innholdsanalyse, der 160 medier er sett opp mot hverandre, viser at de største likhetstrekkene er mellom de nasjonale kommersielle «populærmediene». NRK er likest Aftenposten, men markant forskjellig fra TV 2. Utover i landet skiller NRK seg fra lokalavisene ved i mindre grad å dekke lokale saker, og i stedet ta et regionalt perspektiv. Dermed fyller NRK et «hull» i markedet.

Sjøvaags analyse viser at de ulike aktørene på forskjellig vis bidrar til mediemangfold ved at de differensierer seg fra hverandre. Eksempelvis har nisjeaviser, lokalaviser, kommersiell radio og NRK ulike profiler og dekker dermed hver sine behov.

NRK som fellesarena

Medieforsker Hallvard Moes analyse av bruksmangfold konkluderer med at NRK når grupper i den norske befolkningen som ellers er forskjellige, både ut fra sosiale kjennetegn og mediebruk. Dermed fungerer NRK som en fellesarena. Én utfordring er å nå en del av de yngre mediebrukerne, et problem NRK deler med andre norske medieaktører.

Et viktig funn i Moes undersøkelser, er at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom bruk av NRKs nyhetstilbud på nett og vilje til å betale for nyheter digitalt. Avgjørende faktorer for betalingsviljen er heller generell nyhetsinteresse, tidligere betaling for papiravis og bruk av smarttelefon og nettbrett.

Tiltak for de kommersielle

Medietilsynets rapport viser altså at NRK i sum bidrar positivt til mediemangfoldet, og at det ikke er konkurransen fra NRK som skaper problemer for kommersielle aktører. Deres krevende situasjon må like fullt tas på alvor. For selv om mange har stabilisert den samlede opplagsutviklingen og vokser digitalt, fortsetter annonseinntektene å falle, blant annet på grunn av konkurransen fra de globale gigantene.

Fremskrivninger gjort av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) tilsier at mediehusene forventes å miste hele 1,6 milliarder kroner i inntekter i perioden 2016–2022. Med uendret kostnadsbilde, antas det at avisenes resultater svekkes med cirka 2 milliarder kroner i samme tidsrom. Ergo vil nye kostnads- og bemanningsreduksjoner tvinge seg frem. Det kan fort få alvorlige konsekvenser for det redaksjonelle tilbudet og mediemangfoldet.

Mediemangfoldsutvalgets konklusjon da deres rapport ble fremlagt for ett år siden, var at det hastet med tiltak. Hastverket er der fortsatt. Tiltak må til, ikke for å redde medievirksomheter, men for å trygge den samfunnsviktige journalistikken. Norge trenger levedyktige, redaktørstyrte medier, som motvirker falske nyheter, som kan dekke journalistiske blindsoner og bidra til et mediemangfold som er avgjørende for demokratisk deltagelse.

Ingen løsning å svekke NRK

Medietilsynets rapport viser at NRK så vel som de kommersielle aktørene er viktige for et samlet mediemangfold i Norge. I en tid der mediemarkedet utsettes for store endringer, bør utviklingen i mediemangfoldet analyseres jevnlig.

Medietilsynet ønsker derfor å utvikle et mediemangfoldsregnskap. Også forholdet mellom NRK og øvrige aktører må følges videre, for å sikre at NRK heller ikke fremover får en konkurransehemmende effekt på resten av bransjen. Dette blir det naturlig å følge opp som en del av de fireårige styringssignaler for NRK.

NRK må også selv være seg sitt ansvar bevisst – blant annet gjennom å fortsette å utvikle samarbeidsprosjekter med andre aktører, dele innhold når det er mulig og øke lenkingen til andre redaktørstyrte medier.

Det er ikke unaturlig at de kommersielle aktørene ser mot NRK når deres eget driftsgrunnlag svekkes. Allmennkringkasteren nyter tross alt godt av betydelige lisensinntekter, og tilbyr sitt innhold gratis i et marked der andre aktører må ta betalt. Men ingen empiriske analyser bygger så langt opp under hypotesen om at NRKs tilstedeværelse i det digitale markedet begrenser konkurransen eller påvirker betalingsviljen hos andre aktører negativt.

De kommersielle aktørenes utfordringer bør dermed løses på andre måter enn ved å svekke NRK. I motsatt fall kan resultatet fort bli negativt både for mediemangfoldet og mediebrukerne.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter