Debatt

Tiggeforbudet er siste angrep på vår idealisme, organisasjonsfrihet og medmenneskelighet. Nå må vi reagere.

  • Guri Idsø Viken

Med forslaget om tiggeforbud vil Regjeringen ikke bare gjøre det forbudt å hjelpe seg selv i desperate situasjoner. Den vil også gjøre det forbudt å hjelpe andre, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stein J. Bjørge

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er halvannet år siden forrige valg, og jeg har forsøkt å akseptere. Jeg har forsøkt å akseptere at det er de blåblås tur nå. At vi har et velfungerende demokrati, og at min side ikke var den folket ville ha. Det må man leve med. Men nå er det slutt.

Nå angriper Regjeringen verdiene våre én etter én, også de som ikke er partiavhengige.

Dugnadsånden skapte sivilsamfunnet

En av disse verdiene er sivilsamfunnet.

Tall fra Frivillighet Norge viser at få land i verden gjør like mye dugnad som oss. Siden krigen har frivillige og ideelle organisasjoner bygget dette landet.

Guri Idsø Viken Foto: Arve Henriksen

Sammen har vi som bor her sett hva som ikke fungerer. Så har vi organisert oss og forsøkt å løse det. Vi har hjulpet oss selv, og vi har hjulpet andre. Slik har vi fått helsestasjoner, suppekjøkkener, barnevern og rusomsorg.Det var ikke staten som først ga oss det, men sivilsamfunnet.

Hvor går grensen for kriminalitet?

Nå kan det bli slutt på å gå foran.

Med forslaget om tiggeforbud vil Regjeringen ikke bare gjøre det forbudt å hjelpe seg selv i desperate situasjoner. Den vil også gjøre det forbudt å hjelpe andre.

Det står riktignok en liten formulering i høringsutkastet om sosiale tiltak. Men hvor går grensen?

Hvem definerer hva som er lov og hva du kommer i fengsel for? Er det lov å være med i Røde Kors, men ikke å tilfeldig hjelpe mennesker du passerer på gaten? Er det lov å samle inn penger til et barnehjem i Colombia, men ikke til å hjelpe familien sin i Romania?

Er det virkelig forbudt å forsøke å gjøre noe med problemer ingen andre løser?

Med taterskjebner på samvittigheten

Samtidig, i et annet regjeringsbygg, snakkes det om å fremme innovasjon og samfunnsansvar i næringslivet. Det er jo til å le av. Men dette er dypt alvorlig.

Tiggeforbudet er ikke bare et angrep på vår idealisme, organisasjonsfrihet og medmenneskelighet, det angriper også en hel folkegruppe.

Det har vi gode tradisjoner for. Min bestefar var snekker, og en av dem som måtte leve hele resten av livet med arbeidet han gjorde på Svanviken arbeidskoloni — stedet hvor det ble begått enorme overgrep mot romanifolket under påskudd av at det var best for dem.

Det er så mange nordmenn som har taterskjebner på samvittigheten, men noen forsøkte i det minste å ta et oppgjør med det. Nå er regjeringen i ferd med å vedta en lov som er designet for å ramme romfolket av samme grunn. De færreste reagerer.

Vi har ikke lært noe likevel.

Forakt for universelle verdier

Justisministerens parti har jo også et problematisk forhold til menneskerettighetene. Nylig uttalte Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg mistillit til kompetansen til menneskerettighetsdomstolen i beste sendetid på rikskanalen NRK.

Jeg har ikke oppfattet at han har beklaget eller blitt korrigert av partiets leder, som selv har sagt at hun er villig til å bryte menneskerettighetene.

Det er en forakt for universelle verdier som vi kjenner fra rike oljestater vi ikke akkurat liker å sammenligne oss med.

Tall betyr mer enn skjebner

Bryr Regjeringen seg om mennesker? Flere saker taler imot.

Som saken om asylbarna. Det er antall utsendte som gjelder, ikke de unike menneskeskjebnene du får på samvittigheten.

Andre eksempler finner vi i landbruket, der det ikke er bondens verdibidrag i samfunnet som er viktig, men hans produksjonstall. Og selvfølgelig kan vi også se på forslaget til endring av arbeidsmiljøloven.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson kan drømmeså mye han vil, men hovedmotivasjonen er ikke hvilke levevilkår de menneskene som går på jobb har, men bedriftenes behov for såkalt fleksibilitet.

Regjeringen overser oss

Regjeringen vil ikke engang se mennesker i øynene gjennom å bidra til å opprettholde en av våre andre viktige verdier; den frie, offentlige samtalen. For noen uker siden snakket vi høyt om ytringsfrihet, men jeg hørte ingen nevne den plikten regjeringen har til å være til stede i det demokratiet som har valgt dem.

De som styrer landet bør lytte til folket, men vår regjering velger å la være.

Utenriksministeren er på reise et sted, men ingen vet hvor.

Justisministeren skifter stadig ut sine statssekretærer ut ifra deres evne til å fungere som levende skjold mot medier han selv helst vil brenne i peisen.

Inngripende saker som retur av flyktninger forsøkes dysset ned til fordel for taxfreekvoter.

Med den rekordkorte høringsfristen for tiggerforbudet, virker det ikke akkurat som om våre innspill er ønskede.

Når vi protesterer mot inngripende saker som reservasjonsretten, kaller statsministeren det spesielt. Og nå vil altså ikke bare regjeringen overse mennesker selv, de vil også gjøre det forbudt for andre å bry seg.

Landet vårt angripes innenfra

Regjeringen er redd for trusler utenfra. Jeg er redd for trusselen innenfra: Det er i Regjeringen angriperne sitter.

De eter av våre naturressurser, spytter ut våre verdier og gir blanke i det landet våre forfedre har bygd opp. De sender alt de ikke vil ha her til et utland de ikke bryr seg om.

De har ingen hjerter, sjel eller stemmebånd. Bare en diger kjeft, en kalkulator og et par asylbarn i munnviken.

Vi bør ikke bare sitte og se på. Det er ennå ikke blitt ulovlig å reagere.

Twitter: @guriiv

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Aftenposten mener: Nei til tiggeforbud

  2. Les også

    Et forsvar av tiggeren

Les mer om

  1. Debatt
  2. Frivillighet
  3. Tiggeforbud

Relevante artikler

  1. NORGE

    Høyre i Bergen vil ha tiggeforbud

  2. MENINGER

    Kort sagt, mandag 2. november

  3. KRONIKK

    Norge har oversett at islamske land har sine egne alternative menneskerettigheter | Terje Tvedt

  4. DEBATT

    Regjeringen må støtte dem som kjemper for menneskerettighetene. Med ord, men også med handling | Nancy Herz

  5. VERDEN

    Oppholdsforbud, kontaktforbud, samværsnekt. Slik vil danskene straffe fremmedkrigere etter soning.

  6. DEBATT

    «Dialog alene er ikke nok overfor Polen»