Væpnet politi er ingen løsning
Valg av strategi og taktiske disposisjoner er vel så viktig som spørsmålet om å bevæpne politiet.
Dagens ordning med fremskutt lagring av våpen i tjenestebiler utgjør en god grunnberedskap. Det foretas ikke årlig innrapportering av antall bevæpningsordrer fra politidistriktene til Politidirektoratet, men for året 2011 ble angitt 2711 tilfeller totalt i hele landet.
Terskelen for å bevæpne synes dermed ikke å være høy.
På den andre siden vil trekk ved dagens trusselbilde vedvare, og en langsiktig strategi trengs. Ikke bare for en effektiv håndtering om noe skjer, men også i et helse-, miljø— og sikkerhetsperspektiv for politiansatte.Min arbeidsoversikt, delvis basert på materiale fra Forsvarets forskningsinstitutt, viser over 140 planlagte plott og utførte angrep fra militante islamister i Vest-Europa fra 2000 til i dag. Gruppeangrepene er blitt færre, mens angrep begått av 1–2 personer øker. De siste måneder har det også vært flere angrep mot politi og militære og bruk av kjøretøy mot folk.
Når det er sagt, blir gruppeplott i hovedsak avverget i tide. Ofte har de også et høyere ambisjonsnivå med hensyn til kapasiteter og kompleksitet. Går en gruppe under radaren, kan altså fremgangsmåte og mål avvike fra gjeldende trend.
Angriper sivile
I kontrast til aktører som Røde Arme Fraksjon i Tyskland og irske IRA i tidligere tiår, er dagens hovedutfordring med islamistene at de gjerne angriper vilkårlige sivile, med intensjon om å drepe flest mulig. Oppmerksomheten mot såkalte myke mål, kontra godt beskyttede harde mål, har da også økt.
Av de 28 angrepene som er blitt utført i Vest-Europa siden 2000, har mer enn fire av fem aksjoner skjedd mot myke mål. De siste fem år er også rundt halvparten av angrepene blitt rettet mot vilkårlige sivile.
Dette, kombinert med varierte fremgangsmåter, gjør det utfordrende å forutse hva som kan komme.
Sivile er vel så utsatt som politi, enkelte departementer kan like gjerne rammes som Stortinget, og folkerike steder kan være like aktuelt som USAs og Israels ambassader.
Tiltak må derfor dekke bredt. Å ha bevæpnet politi bare ved Stortinget synes i så henseende å være noe spedt.
Sjelden luksus med forvarsel
Den etterretningsdrevne tilnærmingen til PST og E-tjenesten vil aldri bli vanntett. Forvarsel er en sjelden luksus, og man må være forberedt på akutte situasjoner. I den ovennevnte oversikt var utelukkende ordinært politi involvert der direkte inngripen var aktuelt.
Den beste beredskap mot terrorangrep som materialiserer seg, er altså høy tetthet med politi, og det er det neppe selv i Oslo.
Llikevel vil kompenserende tiltak redusere sårbarheten, og i tillegg slipper man å gjøre justeringer når trusselbildet svinger litt. Med ett mulig unntak ville det forøvrig vært uten betydning om politiet ved de gjennomførte angrepene hadde hatt våpen på kroppen, kontra fremskutt lagring i kjøretøy.
Storbritannia, som har tiårs erfaring med terrorisme, har en god tilnærming. Politiet er i hovedsak ubevæpnet, men ikke uten unntak.
Livvakttjeneste på myndighetspersoner, permanent bevæpnet politi på utsatte objekter og nøkkelpunkter, samt bevæpnede responsenheter på hjul i sentrale strøk er oppskriften. De siste har en nøkkelfunksjon ved respons på hendelser av typen pågående livstruende vold (PLIVO), på steder hvor man ikke har utplassert politi.
Kunne for eksempel IP3-personell (Utrykningsenhetene) hatt en tilsvarende rolle i Oslo sentrum?
Bevæpnet politi er enkle mål
Ved å adoptere britenes modell, kombinert med dagens ordning med fremskutt lagring av våpen i alle patruljekjøretøy, ville mye vært på stell.
All tyngde bør heller ikke legges på synlig bevæpnet politi, for erfaringen viser at uniformert bevæpnet politi til fots er enkle mål.
Det bør derfor avgjøres stedvis om personellet bør være sivilt eller uniformert.
Noen få og store land opplever brorparten av plott og angrep i Europa, og det er vanskelig å se at aktører i Norge har kapasitet til vedvarende voldskampanjer.
Derfor synes enkeltstående handlinger å være mest aktuelt her, og det bør være utgangspunktet for hverdagsberedskapen. Her er valg av strategi og taktiske disposisjoner vel så viktig, som bevæpningsspørsmålet alene.
Les også:
Aftenpostens leder:
Nei til snikbevæpning av politiet
Nyhetssak:
Justisminister Anundsen tillater bevæpning av politiet
Politidirektoratet sier nei til generell bevæpning
Nyhetssak:
