Debatt

Hva gjør egentlig politiledere?

  • Rune Glomseth, Tom Karp, Cathrine Filstad og Terje Dahl

22. juli-kommisjonen, som ble ledet av Alexandra Bech Gjørv, pekte blant annet på svakheter i politiets ledelse. Men enkelte av konklusjonene mangler belegg forskningsmessig, skriver artikkelforfatterne. De står bak et forskningsprosjekt som skal avdekke hva moderne politiledelse faktisk er i praksis. Stian Lysberg Solum/ NTB scanpix

Bedre ledelse er ofte svaret vi griper til når noe ikke fungerer. Da må det tas utgangspunkt i hva politiledere faktisk gjør i hverdagen og ikke hva de burde gjøre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter at 22. juli-kommisjonen pekte på svakheter i kultur, holdninger og ledelse i politiet, er politiledelse og ledelseskultur et hett tema.

Kommisjonens konklusjoner ble imidlertid lite kritisert. Kontekstuelle forhold som kunne nyansert bildet, så som skiftende politiske rammebetingelser, manglende bevilgninger og et styringskåt embetsverk, fikk lite plass i debatten som fulgte, slik også i Gjørv-rapporten.

Behov for nasjonal selvpisking

Det er overraskende da enkelte av kommisjonens konklusjoner mangler belegg forskningsmessig. Det skyldes antagelig behovet for nasjonal selvpisking, og at ansvar måtte tas etter tragedien.

Rune Glomseth er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen.

Politiet valgte likevel, utad i alle fall, å ta selvkritikk. Tiltaket «bedre ledelse og styrket ledelseskultur» ble initiert av justisministeren.

Så kom politianalysen med anbefalinger om økt vekt på kjerneoppgavene, bedre kvalitet og prestasjoner og forbedret styring og ledelse. I juni 2015 kom den politiske beslutningen om politireform. Her er endret struktur, nye rutiner og styrking av ledelse viktige grep.

Samme mønster i mange land

Internasjonalt finner vi samme mønster. Politiet i mange land gjennomgår betydelige endringer gjennom mer eller mindre omfattende reformer.

Tom Karp er professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania og Nord universitet. Aurora Nordnes /

Noen trekk er særlig tydelige.

  • Vi kan se sentralisering i Skottland, Nederland, Belgia og Skandinavia, herunder Norge.
  • Politiets legitimitet utfordres.
  • Politiets resultater, effektivitet og metoder er i større grad i søkelyset.

De tragiske hendelsene i USA er aktuelle eksempler på dette. I Tyskland ble nylig 120 politifolk skadet i opptøyer etter at de skulle stanse okkupasjonen av bygninger. I forbindelse med terrorhendelsene i Paris og Brussel kritiseres politiet.

Flyktningstrømmer, immigrasjon, radikalisering og fare for terror skaper nye utfordringer for politiet. Det samme gjør organisert kriminalitet og kriminalitet på nettet.

Cathrine Filstad er professor i ledelse ved Handelshøyskolen BI og Universitetet i Tromsø.

I de fleste land i Europa er det press på politiets budsjetter. Samtidig er kravet om bedre resultater stadig sterkere. Vi kan også se at politiet i flere land får sitt mandat innsnevret til det politikere oppfatter som politiets kjerneoppgaver.

Et ekstremt komplekst oppdrag

I denne konteksten skal norske politiledere virke og bidra til å sikre et resultatrettet, effektivt, moderne og demokratisk politi.

Politiet har et ekstremt komplekst og mangfoldig samfunnsoppdrag. Lederne skal lede og styre politiet for å sikre best mulig forebygging, trygghet, beredskap og etterforskning samtidig som de skal gjennomføre en omfattende reform. Det er krevende.

Terje Dahl er seniorrådgiver i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen

Bedre ledelse er ofte svaret vi griper til når noe ikke fungerer, noe Gjørv-kommisjonen også gjorde. Ledelse er en sentral faktor og en integrert del av politireformer.

Det er lett å bli forelsket i fenomenet ledelse og troen på hva god ledelse kan utrette.

Det er ingen mangel på teorier om hva som er god ledelse. Imidlertid er det ofte et gap mellom idealer og virkelighet, mellom retorikk og realiteter.

Forskning viser virkeligheten

Flere forskningsstudier viser oftere enn vi liker å tro at lederen ikke er den strategiske, effektive, handlende, relasjonelle, kommunikative og beslutningssterke lederen vi ønsker oss, men en problemløser med mye ansvar som så godt hun eller han kan, prøver å overleve i en utydelig rolle og hektisk hverdag med hendelser som må responderes på, krysspress, ressursmangel, målkonflikter, stress og friksjon.

I motsetning til ledere i næringslivet kan ikke politiledere kun være opptatt av effektivitet, de må også være klar over hvor grensene for effektivitet utfordrer demokratiets spilleregler.

Interne maktkamper

Politiet har, som andre institusjoner, kjempet en kamp over mange år for å oppdatere og profesjonalisere seg selv. De er ikke i mål med dette.

En av årsakene kan være et stort press på kostnader og effektivitet, med den konsekvens at regler og måltall er viktigere enn kultur, holdninger og ledelse. Kampen om «harde» faktorer som budsjetter og strukturer er tydeligere enn «myke» verdier som kultur, holdninger, trygghet og samfunnsoppdrag.

Under et konstant press på ressurser og der man kan organisere vekk sine fiender, er det en fare for at maktkamper internt i politiet sluker ressurser og oppmerksomhet som skulle gått til tjenesteproduksjon.

Diagnose uten forutgående analyse

Det eksisterer få gode empiriske studier av ledelsesutøvelse i norsk politi. Det er derfor grunn til å være kritisk til at holdninger, kultur og ledelse er blitt stående som diagnosen uten en grundig analyse av hvordan ledelse utøves i praksis i norsk politi i dag.

Det å snakke om en måte å lede på og en lederkultur blir for enkelt. Det samme gjør det å mene at kultur, holdninger og ledelse i politiet må endres.

Den kompleksiteten som politiet representerer vil ikke gi en oppskrift på holdninger, kultur og ledelse, det er ikke mulig. Ulike utfordringer og ulike aktiviteter i et vidt spekter av sammenhenger vil kreve ulike former for lederskap, holdninger og kulturer.

Dette er noe av bakgrunnen for at mange politiledere vi har snakket med ikke kjenner seg igjen i kommisjonens diagnose. Begrepene er ikke forankret i politiet fordi det ikke er diskutert og reflektert over hva de innebærer i praksis.

For å utvikle en sterk ledelseskultur og en god ledelsespraksis må det tas utgangspunkt i hva politiledere faktisk gjør i hverdagen, og ikke hva de burde gjøre. Det er kjent innenfor forskning på endringer i organisasjoner at for å lykkes med endring og utvikling må det være balanse mellom å utnytte allerede eksisterende praksis og utvikling og forbedring av denne.

Skal forske på politiledelse i praksis

Når vi nå har fått tragedien litt på avstand og den første bølgen av markeringer fra politikere har lagt seg, er det på tide å ta en grundigere debatt om norsk politiledelse.

Det er bakgrunnen for at Politihøgskolen har satt i gang et forskningsprosjekt for å avdekke hva moderne politiledelse er i praksis.

Prosjektet vil kunne bidra med konkret og aktuell kunnskap og innsikt både om norsk politiledelse, utfordringene ved lederskap i politiet og viktige sider ved ledelseskulturen i norsk politi.

Det vil også kunne si noe om hvordan politiledere lærer og utvikler seg som ledere.

Slik vil begrepene holdninger, ledelse og kultur kunne fylles med konkret innhold. Det vil også være bidrag til utvikling av norske politiledere og deres ledelsespraksis som går dypere og grundigere til verks enn lettvint retorikk og overdreven reformiver.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

  1. Les også

    Enighet på Stortinget om politireformen

  2. Les også

    Oppfølgingen av politireformen blir avgjørende

  3. Les også

    Aftenposten mener: Politireformen må bli en innholdsreform

Les mer om

  1. Politiet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Er det noe galt med lederkulturen i politiet? Filstad, Glomseth og Karp

  2. DEBATT

    22. juli-kommisjonen bør ikke brukes som blåkopi for koronautvalget

  3. MENINGER

    Meninger: «Kompetent og dyktig justisminister etterlyses»

  4. A-MAGASINET

    «Er det blitt sånn i Norge at ingenting fører til personlige konsekvenser for en leder? »

  5. MENINGER

    Skal et multikulturelt samfunn fungere bra, trengs mer ytringsfrihet

  6. A-MAGASINET

    Denne rektoren sammenlignes med Steve Jobs og Alex Ferguson