Debatt

Dagens kortinnlegg | tirsdag 18. juli

  • Redaksjonen

Dagens korte innlegg handler om ungdom og fremtiden, bruk av nikab, Macron og Støre 1, pluss Macron og Støre 2.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke vær bekymret for fremtiden

Aftenpostens Frank Lynum hadde fredag 14. juli en svært pessimistisk kommentar om jobbmulighetene til dagens ungdom. Den teknologiske utviklingen kan gjøre at det ikke er jobber til dem, og globaliseringen har gjort at jobbene ungdommen kunne hatt, er tatt av arbeidsinnvandrere.

Dagens unge har muligheter ingen andre generasjoner har hatt. Ja, det er færre jobber for ufaglærte, men tilgangen på utdanning er bedre og andelen unge som tar utdanning har økt år etter år.

Et høyt innslag av svenske ungdommer som jobber i restauranter og butikker her i landet skyldes i all hovedsak at det har vært vanskelig å få tak i norske. Arbeidsinnvandring er i hovedsak styrt av graden av knapphet på arbeidskraft.
Den teknologiske utviklingen de siste 200 årene har gitt en velstandsutviklingen menneskeheten aldri tidligere har opplevd, en utvikling som ble forsterket av nedbyggingen av blant annet handelshindringer etter andre verdenskrig. Det er vanskelig å se det kan være belegg for at «mange har tapt på globaliseringen», som Lynum skriver. Noen har tjent mindre på den enn andre, men alle i Norge ville hatt vesentlig lavere levestandard uten globaliseringen.

Vil ny teknologi gjøre at det vil mangle jobber i fremtiden? Høyst tvilsomt, og ikke «godt mulig» som Lynum skriver. Under den industrielle revolusjon kom de samme dystre spådommene. Ny teknologi gjorde at andelen i landbruket i Norge falt fra 50 prosent i 1875 til om lag to prosent nå, og i industrien fra om lag 25 prosent på 1930-tallet til rundt åtte prosent nå. Nye arbeidsplasser har vokst frem og hvorfor skulle det ikke det fortsatt skje?

Kjære ungdom, det vil være mange jobbmuligheter for dere! Med høyere utdanning enn deres foreldre, vil dere også ha et bedre grunnlag enn dem til å mestre omstillinger.

Steinar Juel, samfunnsøkonom Civita


Misvisende om nikab-forbud

I et innlegg i fredagens avis kommenterer Erling S. Skaug vår kronikk om to nye dommer knyttet til bruk av nikab fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Skaug drøfter bruk av nikab på passfoto og hevder at plagget er et politisk symbol. Innlegget er en avsporing fra vår kommentar om forbud mot nikab i utdanningssektoren. I tillegg er det misvisende på sentrale punkter.

Det er nemlig ikke tillatt å bruke nikab på passfoto. Reglene er, i motsetning til hva Skaug hevder, tydelige: hodeplagg som tildekker «noe av ansiktet eller mer av hodet enn det som er nødvendig», eller som dekker ørene, er aldri tillatt. Dette regelverket er trygt innenfor menneskerettighetene, fordi det er lite inngripende og begrunnet i legitime sikkerhetshensyn. EMD har akseptert lignende regler.

Videre har Høyesterett slått fast i frisør-saken mot Merete Hodne at hijab er et religiøst symbol, uavhengig av om det også kan ha en politisk dimensjon. Det samme må gjelde nikab. I parentes nevner vi at dersom nikab anses som et politisk symbol, så ville et forbud gripe inn i den politiske ytringsfriheten, noe som ville være enda mer betenkelig i et demokrati.

Marius M. Kjølstad, jusstudent og praktikant og Petter Wille, direktør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter


Macron og Støre, to dråper vann?

At Jonas Gahr Støre har en forkjærlighet for det franske er en velkjent sak, og nylig trykket han den nyvalgte franske presidenten til sitt bryst ved å sammenligne seg selv med ham.

Men den påståtte likheten er noe usynlig for meg. Emmanuel Macron gikk til valg på å reformere Frankrike, Støre vil reversere en rekke viktige reformer som er blitt gjennomført av Høyre og Fremskrittspartiet i denne perioden.
Macron vil styrke EU, Arbeiderpartiet er blitt mer skeptiske under Støres lederskap. Macron vil kutte betydelig i antall offentlig ansatte, kjenningsmelodien til Støre er flere ansatte så og si overalt.

Macron ønsker en oppmykning av den rigide franske arbeidsmiljøloven, Støre blir styrt som en marionett av LO og motsetter seg enhver modernisering. Macron har ønsket et lavere skattetrykk, inkludert formueskatten, mens Støre vil øke skattene med 15 milliarder, minst! Macron og Støre, to dråper vann? Neppe.

Haagen Poppe, 4.-kandidat Aust-Agder Høyre


Mannen eller ballen?

Når enkelte ikke lykkes i sine angrep på en politisk motstander, satser de på negative omtale av person. Forsøket på å stemple Jonas Gahr Støre som en «tåkefyrste» ble en fiasko.

Nå forsøker Aftenposten seg på ny vinkling. «Støre sammenligner seg selv med Macron», er overskriften. Men det er sludder, for i teksten står det: «Han (Støre) ser flere likhetstrekk mellom Macrons politiske prosjekt og det han selv ønsker å få til om han blir statsminister. Macron uttaler at han er opptatt av den nordiske modellen.»
Dette mener Støre åpner for et vitalisert samarbeid med Frankrike. Deretter nevner Støre fire punkter, alle trygt plassert i den norske modellen.

Det dreier seg altså om å sammenligne politiske prosjekter – én gang til: politiske prosjekter.

Odd E. Rambøl, styremedlem Oslo Arbeidersamfund


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Globalisering
  3. Arbeidsinnvandring
  4. Nikab
  5. Høyesterett
  6. Jonas Gahr Støre
  7. Emmanuel Macron

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 19. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 18. februar