Debatt

Bruk av nikab må begrunnes godt | Erling S. Skaug

  • Erling S. Skaug
    Erling S. Skaug
    Professor emeritus, Universitetet i Oslo

Religionsfriheten består uten nikab, burka og hijab, skriver artikkelforfatteren som særlig peker på problemer med heldekkende plagg. (Illustrasjonsfoto) Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Bruk av nikab betyr legalisert maskert ferdsel i norsk offentlighet av politiske eller andre, selvvalgte, særskilte grunner. Dette kan ikke være en menneskerettighet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Religionsfriheten består uten nikab, burka og hijab, skriver artikkelforfatteren som særlig peker på problemer med heldekkende plagg. (Illustrasjonsfoto) Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Erling S. Skaug

Under overskriften i Aftenposten på papir: «Norsk forbud mot nikab må begrunnes godt», drøfter Petter Wille og Marius M. Kjølstad hvorvidt Den europeiske menneskerettsdomstolens vedtak i favør av forbud mot bruk av heldekkende plagg som nikab og burka i offentlig rom, uten videre blir fulgt i Norge.

Kjerneproblemet

Skribentene går imidlertid ikke inn på det indiskutable kjerneproblem med plagg der bare øynene synes: Man kan ikke vite om man står overfor samme person fra gang til gang, ikke engang om det er mann eller kvinne.

Datatilsynets nettsider påpekes det at «Passloven må være tydelig om bruk av ansiktsfoto». Passforskriftens § 4, siste ledd, sier at «hodeplagg ikke tildekke noe av ansiktet eller mer av hodet enn det som er nødvendig. Begge ørene skal være synlige (mine uthevelser).» Det sistnevnte krav skyldes, ifølge e-post fra Oslo politikammer i januar i år, at «ørets form er unik og (…) kan være avgjørende for å skille personer fra hverandre.»

Også hijab, som skjuler ørene, blir da problematisk ved passfoto og passkontroll. Men ifølge politiet vil kontrollpraksis trolig «variere». Det betyr at forskriftene er uklare.

Uklart og selvmotsigende regelverk

Ved søknad om norsk pass er det imidlertid «opp til søkeren å velge mellom å tilpasse hodeplagget eller ta det av, eller eventuelt. trekke søknaden om pass.» Dette kan tvinge norske statsborgere til en subjektivt sett uakseptabel valgsituasjon.

Passforskriftene kan, stadig ifølge Oslo politikammer, gi unntak «av religiøse aller andre særskilte grunner (og) bruke hodeplagg på fotografiet når det er grunn til å anta at vedkommende vil bruke tilsvarende hodeplagg i fremtidige kontroller.» Dette annullerer grunnforskriftenes imperative «» og «skal», og gjør regelverket ikke bare uklart, men selvmotsigende.

Et politisk - ikke religiøst - plagg

Men hva er «religiøse grunner», som Wille og Kjølstad anfører? I forbindelse med saken mellom frisør Merete Hodne og en etnisk norsk konvertitt i fjor, har Walid al-Kubaisi, selv muslim og innkalt som vitne i rettssaken, vist at hijab er et politisk, ikke et religiøst plagg (Dag og Tid 06. januar 2017).

Koranen påbyr ingen av de nevnte klesplagg, noe som har vært påvist gang på gang og aldri gjendrevet fra autoritativt muslimsk hold i Norge. Religionsfriheten består uten nikab, burka og hijab.

Passforskriftenes unntaksregel blir da redusert til «andre særskilte grunner.» Bruk av nikab betyr legalisert maskert ferdsel i norsk offentlighet av politiske eller andre, selvvalgte, særskilte grunner. Dette kan ikke være en menneskerettighet. Wille og Kjølstad snur saken på hodet. Det er ikke forbudet, men bruken av nikab som må begrunnes godt.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Nikab
  2. Merete Hodne
  3. Islam