Debatt

Vi vil bevare Oslos grønne oase | Lan Marie Berg

  • Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel (MDG), Oslo.
Oslo kommune siden 2003 jobbet for å finne en trafikksikker løsning på hovedveien inn til Bygdøy, skriver Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel (MDG), Oslo.

Arbeidet med å lage en tryggere vei på Bygdøy har vært preget av hensyn til miljøet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bygdøy er hele Oslos grønne oase. Her finnes norsk kulturhistorie, flotte strender, fredet kulturlandskap og svært viktige miljøverdier. Jeg, og mange med meg, ønsker å bevare disse kvalitetene.
Dronning Blancas vei er «hovedveien» inn til Bygdøy. Det er en viktig kollektiv- og utrykningstrasé, men i dag blandes gående og syklende, og her er usikre krysningspunkter. Derfor har Oslo kommune siden 2003 jobbet for å finne en trafikksikker løsning på denne strekningen. En reguleringsplan for Bygdøy ble vedtatt av bystyret i 2010.

Minimale naturinngrep

Arbeidet med å lage en tryggere vei har vært preget av hensyn til miljøet. Det har vært en forutsetning at kulturlandskapet skal ivaretas, og at naturinngrepene skal være minimale. Likevel vil ny vei og fortau føre til noen endringer. En del trær vil fjernes. Vi er mange som synes det er trist. Men kommunen vil erstatte alle trær grunneier ønsker gjenplantet.

En del trær vil fjernes. Vi er mange som synes det er trist.

Egne amfibieunderganger

Den gamle og syke Kongsgårdsalleen blir erstattet med dobbelt så mange unge og friske trær, som i tillegg får rotvennlig forsterkningslag. Den nye alleen skal leve og vokse langt ut over vår levetid, til glede for fremtidige generasjoner. Det skal lages egne amfibieunderganger slik at salamanderne på Bygdøy ikke lenger trenger å krysse veien, og en ekstern biolog skal overse hele byggeprosessen. I tillegg er reguleringsplanen som det forrige byrådet vedtok kraftig nedskalert, med hele 2200 kvadratmeter.

Da reguleringsplanen ble behandlet i 2008, ble det gjennomført en ordentlig medvirkningsprosess. Etter dette har samarbeidet hovedsakelig vært mellom kommunen, staten og Riksantikvaren. Her har det vært stor enighet om at den foreslåtte løsningen er den beste for Bygdøy. Et bredt flertall av de folkevalgte i Frogner bydelsutvalg stilte seg også bak planene, like før sommeren.

Det skal lages egne amfibieunderganger slik at salamanderne på Bygdøy ikke lenger trenger å krysse veien, og en ekstern biolog skal overse hele byggeprosessen.

Nå ser vi at det dukker opp mange spørsmål og et høyt engasjement blant befolkningen på Bygdøy. Det skjønner jeg godt – vi er mange som har et hjerte for kulturlandskapet, trærne og naturen på Bygdøy. Sykkelprosjektet beklager at de ikke har vært gode nok på å snakke med befolkningen på Bygdøy den siste tiden – og ønsker å rette opp i dette.

Folkemøte

Vi vil lytte til hva befolkningen og aksjonsgruppen sier og rette opp i mulige misforståelser. I første omgang i form av et folkemøte mandag 12. september. I år er det bare den første fasen fra Bygdøylokket frem til Kongsgårdalléen som skal gjennomføres. Dersom det dukker opp nye innvendinger som ikke er ivaretatt i de eksisterende planene, vil vi se på om det kan gjøres tilpasninger innenfor reguleringsplanen til de neste fasene.

Dersom vi kan redusere belastningen på naturen ytterligere, er dette noe jeg selvfølgelig ønsker å bidra til.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Alternativ til asfaltering av kongsgårdsjordene | Anette C. Badendyck

  2. Kulturlandskapet på Bygdøy blir ikke rasert

  3. Bymiljøetaten innrømmer dårlig informasjon om sykkelveien på Bygdøy, men vil ikke stanse prosjektet

  4. Det er et paradoks at man vil rasere kulturlandskapet for å bedre tilgjengeligheten til naturen | Anette C. Badendyck

Les mer om

  1. Bystyret
  2. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  3. Miljø
  4. Oslo