Debatt

Hva kan vi lære av pensjonsreformen? | Haakon Riekeles

  • Haakon Riekeles samfunnsøkonom, Civita

Levealdersjusteringen gjør at man må jobbe litt mer for å få samme pensjon, mens endringen i opptjeningsregler gjør at det er mulig, skriver Haakon Riekeles i Civita Foto: Frank May / picture alliance

Velferdsteknologi til eldre og karrièreveiledning til innvandrere som eneste botemiddel på de økonomiske effektene av eldrebølgen er ikke troverdig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sigrun Aasland i Agenda skriver at de som er bekymret for bærekraften i velferdsstaten sparer seg til fant. Hun skriver at ingenting er så lønnsomt som å få flere i arbeid, med pensjonsreformen som eksempel. Jeg er hjertens enig i at vi trenger tiltak som øker arbeidstilbudet og at pensjonsreformen har vært en suksess. Hva kan vi så lære av denne suksessen, og hvordan kan den etterlignes?

Haakon Riekeles, Civita Foto: e-mail

Pensjonsreformen kombinerer bedre incentiver til å arbeide med kutt i ytelsene. Det viktigste kuttet kommer av at pensjonene justeres med utviklingen i levealderen. Incentivene endres blant annet ved at alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.

Disse elementene virker fordi de kombineres: Levealdersjusteringen gjør at man må jobbe litt mer for å få samme pensjon, mens endringen i opptjeningsregler gjør at det er mulig.
Å kombinere innsparinger med bedre incentiver til arbeid, kan gjøres på andre områder. For eksempel innen offentlig tjenestepensjon, som både er for sjenerøs til å kunne dekkes av fremtidige kommune- og statsbudsjett uten negative konsekvenser for velferdstilbudet, og er innrettet på en måte som undergraver incentivene i pensjonsreformen.

Underskudd i nasjonalbudsjettet

Eller innen sykelønnen, hvor utgiften for staten er stor, samtidig som det høye sykefraværet er et tap av arbeidskraft og bidrar til at flere ender opp på uføretrygd. Lavere ytelser og mer arbeidsgiverbetaling vil kunne gi både en direkte innsparing og økt arbeidstilbud.
Aaslands svar er i stedet nye utgifter. Forslagene, som velferdsteknologi til eldre og karrièreveiledning til innvandrere, er gode formål. Men å ha de som eneste botemiddel på de økonomiske effektene av eldrebølgen, er rett og slett ikke troverdig.
For i motsetning til det Aasland synes å tro, er ikke de langsiktige utfordringene i statsbudsjettet nesten løst av pensjonsreformen. I Nasjonalbudsjettet anslås underskuddet i 2060 å bli på 5,2 prosent av bruttonasjonalproduktet, ikke 2 prosent som Aasland skriver. Det er uten endringer som det er naturlig å forvente at kommer. En gradvis økning i kvaliteten i helsevesenet eller en svak årlig nedgang i arbeidstiden, vil for eksempel hver for seg doble det langsiktige underskuddet. I lys av det, er motstand mot alle kutt i et statsbudsjett på over 1200 mrd. kroner feil måte å møte fremtiden på.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook ogTwitter

  1. Les også

    Mange minstepensjonister går glipp av 4000 kroner i økt pensjon

  2. Les også

    Press for å endre AFP-ordningen i 2017. Dette kan bli forandret.

Les mer om

  1. Pensjonsreformen
  2. Velferdsteknologi
  3. Eldrebølge
  4. Pensjon