Debatt

Virkelighetsdebatt på villspor | Kristine Næss

  • Kristine Næss, forfatter

Debatten om virkelighetslitteratur handler ikke om norsk samtidslitteratur som helhet, men visse aspekter ved enkelte forfatteres bøker, skriver innleggsforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kan vi ikke avlyse virkelighetsdebatten og heller snakke om samtidslitteraturen på en mer fruktbar og fullstendig måte?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatten om virkelighetslitteratur, hvem er den for? Og hva skal vi med den?

Jeg mener at den først og fremst er konstruert av og for kritikere og kulturjournalister. Den handler ikke om norsk samtidslitteratur som helhet, men visse aspekter ved enkelte forfatteres bøker.

Disse aspektene har en underholdningsverdi som gjør debatten salgbar.

Manglende innsikt

Jeg synes to sider ved «debatten» er påfallende: Den peker på spesifikke bøker av noen svært få forfattere. Dette er forfattere som mediene ynder å referere til, og som bare delvis skyldes måten de skriver, og snakker om, litteratur på.

Kristine Næss. Foto: Oktober forlag

For det kan også minne om en slags «snylting»: Ingen elsker selvfiksjonen mer enn kulturjournalistikken. Men selvfiksjonen er strengt tatt knyttet til enkelte forfattere som skriver slik fordi de søker en måte å skrive på som gjør det mulig for dem å skape litteratur.

Det andre som er påfallende, er debattantenes mangel på innsikt i den skapende prosessen det er å skrive. Hvordan det foregår, samspillet mellom erfaringer, minner, sansninger og tenkning. Og med den manglende innsikten følger mangel på respekt.

Det bringes til torgs arrogante oppfatninger om hvordan forfattere etter kritikernes mening bør skrive, at de leser for lite, at de bør dikte mer osv.

Se heller i en annen retning

Ingunn Økland kritiserer forfattere som sier de er lei av «å finne på» (13. desember). Men kan ikke et slikt utsagn handle om å ville søke seg ut av sementerte skrivemåter?

«Finne på» kan hvem som helst gjøre. God litteratur er alltid diktning. Og den er aldri funnet på. Den springer ut av erfaring. Som oftest kan ingen kritiker eller leser vite på hvilken måte noe i en tekst står i forhold til forfatterens virkelig liv. Enten det nå gjelder beskrivelsen av et begravelsesprogram eller en gressplen.

Det sies også at litteraturen er i ferd med å nå sitt endepunkt (Frode Helmich Pedersen 14. desember). Men det spørs hvor man retter blikket. Hvis man stirrer seg blind på «virkelighetsdebatten», kan det nok oppleves slik.

Derfor vil jeg foreslå å se i en annen retning. Det finnes nemlig noe annet å snakke om, som kunne gi oss både mer åndelighet og større tankekraft.

Kan vi avlyse virkelighetsdebatten?

Gunstein Bakkes seneste roman, Havende, for eksempel. Bakke har et språk og en måte å fortelle på som gjør at vi kan være stolte av at dette er en norsk roman. Hva Bakkes fortellerstemme har å gjøre med hans virkelige liv, vet ikke jeg, men sikkert en hel del. Jeg har imidlertid ikke behov for å vite hva og hvordan. En grundig diskusjon av den romanen, med tanke på situasjonen i norsk samtidslitteratur, ville derimot vært interessant.

Det finnes også andre bøker som kan tilfredsstille vår såkalte «virkelighetshunger». Fordi de bringer oss i kontakt med oss selv, uansett grad av selvbiografi.

I høst har for eksempel Nora Szentiványi debutert med romanen Leiligheten. Det er en roman om eksil og savn, der stemmen som forteller, setningenes presisjon og integritet, vitner om sann tilstedeværelse i verden.

Ingrid Z. Aanestad har skrevet sin femte roman, Sibylle. Aanestad har en observasjonsevne, et nærvær og en originalitet som går alle litteraturens middelhavsfarere en høy gang.

Så kan vi ikke avlyse virkelighetsdebatten? Og heller snakke om samtidslitteraturen på en mer fruktbar og fullstendig måte?


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Virkelighetslitteratur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Litteraturen er i ferd med å nå sitt endepunkt.

  2. KULTUR

    Ingunn Økland: Knausgård forsvarer en litteratur uten fiksjon, men selv er han best når han dikter

  3. KULTUR

    Preben Jordal: – Virker som om nye forfattere ikke har lest så mye før de begynte å skrive

  4. KULTUR

    Vigdis Hjorth: – Aftenposten liker ikke at jeg henger ut pene vestkantfamilier

  5. DEBATT

    Virkelighetsdebatten oppfordrer til detektivlesing av romaner

  6. DEBATT

    Hjorth-debatten handler ikke om jus, men om etikk