Debatt

Det er Y-blokken som gjør Regjeringskvartalet til Regjeringskvartalet | Niels Marius Askim

  • Niels Marius Askim, Askim/Lantto Arkitekter

Høyblokken vil i rehabilitert utgave inngå som en visuelt sett integrert del av det nye Regjeringskvartalet og slik sett være en svak referanse til fortiden og den «historiske byen».Uten Y-blokken viskes sporene ut for godt. Det er ikke bare bygningen som forsvinner, men også våre felles referanser til de dypt tragiske hendelsene der den 22. juli 2011, skriver innleggsforfatteren. Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten

Ved å fjerne Y-blokken settes en del av nasjonens kollektive hukommelse ut av spill.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Ørn E. Borgen / Aftenposten

Prosjekt for nytt regjeringskvartal er nå valgt av Statsbyggs jury og offentliggjort 27. september 2017. Debatten rundt løsningen er allerede i gang, og profilerte politikere varsler omkamp og omarbeidelser.

Og midt i det hele står Y-blokken, som er besluttet revet.

Les også

Slik blir det nye Regjeringskvartalet

Etterkrigsarkitektur i verdensklasse

Beslutninger kan reverseres.

Nå som vinneren av arkitektkonkurransen er kåret og roen kan senke seg rundt prosjektet, er det håp om at fornuftige politikere og dyktige arkitekter kan finne løsninger som ender med at Y-blokken blir stående.

Niels Marius Askim. Foto: Privat

Sammen med Høyblokken er Y-blokken et unikt eksempel på norsk etterkrigsarkitektur i verdensklasse og har i lang tid vært nasjonens symbol på en styringsform de fleste av oss skatter høyt.

For å ta med oss deler av dette inn i fremtiden, må vi være oppmerksomme på følgende: Det er ikke Høyblokken som er nøkkelen til å bevare den bygningshistoriske referansen som Regjeringskvartalet representerer i byen vår. Det er Y-blokken, og Y-blokken alene.

Hukommelse ut av spill

Høyblokken vil i rehabilitert utgave inngå som en visuelt sett integrert del av det nye Regjeringskvartalet og slik sett være en svak referanse til fortiden og den «historiske byen».

Uten Y-blokken viskes sporene ut for godt. Det er ikke bare bygningen som forsvinner, men også våre felles referanser til de dypt tragiske hendelsene der den 22. juli 2011.

Ved å fjerne Y-blokken settes en del av nasjonens kollektive hukommelse ut av spill.

Ønsker vi det?

Dette forholdet har etter min oppfatning vært underkommunisert i tidligere debatter om bevaring.

Beslutningen om å rive er feil

Regjeringskvartalet, slik vi kjenner det, vil for en stor del av befolkningen være en viktig historisk referanse i mange år fremover. Når det forsvinner, mister vi også en del av vår nasjonale og lokale identitet.

Vi skal ikke være bakstreverske og tviholde på fortiden i enhver sammenheng, men akkurat i dette tilfellet er det mange faktorer som tilsier at beslutningen om å rive Y-blokken, er feil.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. Arkitektur

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Y-blokken må rives. Tiden er kommet for å gjennomføre vedtaket.

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: Rivningen av Y-blokken må stanses til koronakrisen er over og demokratiet er tilbake

  3. DEBATT
    Publisert:

    Redd Y-blokken, statsminister!

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Meninger: Y-blokken, det tapte monumentet

  5. DEBATT
    Publisert:

    En rigid, fargeløs mur

  6. KULTUR
    Publisert:

    Regjeringskvartalet: Vinnerforslaget er på lag med byen | Sarah Sørheim