Aftenposten forsvarer homonormativiteten | Nina Karin Monsen

Man kan lage eggceller fra en manns stamceller og sædceller fra en kvinnes. Jeg ser ikke noe av dette som et etisk gode – heller ikke med tanke på samfunnsutviklingen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten har latt noen kjefte på meg. Både Aftenposten og de som kjefter vet sikkert bedre. Men Aftenposten og de som kjefter vet antagelig ikke at de forsvarer homonormativiteten – et begrep laget av skeive, biseksuelle og transer i USA på 1980-tallet.

Men det er lenge siden ideologien kom til Norge. Harald Eia presenterte noen støttespillere i programserien Hjernevask.

De som hjelper og advarer

Kristine Storli Henningsen tar ikke planlagte farløse og morløse donorbarns situasjon og Barneloven av 2009 på alvor og ser ikke den kulturrevolusjonen som har foregått.

Aftenposten 14. mai.

Virkeligheten er heterosentrisk og vil alltid være det. En slik politikk vil ødelegge mange menneskers liv. Henningsen har ikke brydd seg om å lese rapporten jeg henviste til av Lawrence S. Mayer og Paul McHugh: Gender and sexuality, eller tatt Walt Heyer og Joseph Sciambra på alvor. De har vært igjennom lidelsen og forsøker å hjelpe og advare andre.

Det er makt over ytringsfriheten dette dreier seg om. Det er innført tankekontroll.

Henningsen skriver at hverken hun eller pappaen til sønnene ville «hatt det minste problem med det» om de tre sønnene blir homoseksuelle. Da bør hun åpent fortelle at hun synes at barnemarkedet, surrogati og bioteknologiens vidunderlige verden er et gode.

Man kan transplantere livmor og penis og lage eggceller fra en manns stamceller og sædceller fra en kvinnes. Jeg ser ikke noe av dette som et etisk gode – heller ikke med tanke på samfunnsutviklingen.

Å skrive om kjærligheten som kommer og går, kan alle gjøre. Heteroseksuelle ekteskap varer lenger enn homoseksuelle.

Det er makt over ytringsfriheten dette dreier seg om. Det er innført tankekontroll.

Henningsen leste ikke debatten i Bergens Tidende grundig. Det var Karla Jaeger som bare ville føle, jeg rådet henne til å tenke. Ikke Sandtorv. Så ham lar jeg ligge. «Homofobi» er et meningsløst skjellsord som skal stigmatisere alle som ikke mener at homoseksualitet kan betraktes på linje med heteroseksualitet. «Homofobi» ble skapt av homolobbyen i USA på 1960- og 70-tallet samtidig som de friskmeldte seg selv.

Seksualitetens flytende karakter

Ingen grunn til å hisse seg opp over onani. Onani er en seksualteknikk som også barn og tenåringer utfører. Denne aldersgruppen har nå porno på mobilen. Pedofile kan trene barn til «seksuell nytelse». Les boken Tabu om mor som overgriper fra sønnen er tre til syv år. «Homosex er en del av heterosex», skrev psykologen Peder Kjøs i VG 23. april i fjor.

Hvorvidt homoseksualitet er et valg eller ikke, må Henningsen diskutere med homoseksuelle som hevder at så er tilfelle.

Knut Olav Åmås er en av dem: «Min intuisjon sier meg at homofili bygger på valg, ikke på noe biologisk medfødt. Det er resultat av en lang rekke bevisste og ubevisste valg over tid, som kan skyldes sensibilitet, hvem man vil være, hvem man identifiserer seg med. Dermed blir noe av det viktigste i et menneskes liv løftet ut av blind biologi og opp i sfæren for egne valg. Det tiltaler meg.» sier Åmås (Klassekampen, 11. mai 2007).

Noen sier at de bare eksperimenterer. Noen går tilbake igjen. Mia Hundvin er en av dem. Lesbiske flyter mer enn homser.

Seksualitetens flytende karakter gjør at alle kan (teoretisk) velge hva som helst om impulser får styre. Men begrepet onani avmystifiserer homoseksualiteten og burde berolige de som er skremt av egne følelser. Følelser følger all seksualitet, også onani.

Henningsen sentimentaliserer homoseksuelle. Hva med å lese seg selv opp? Hun sitter i den andre enden av en selvmordsforebyggende telefon. Passer hun til det? Jeg anbefaler min bok: Kampen om seksualiteten, ytringsfrihet – hat – tankekontroll.

Oppdatert: Boken Tabu var ført opp med feil forfatter.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også: