Debatt

Klimapolitikken trenger borgerlige ideer | Bjørn Stærk

  • Bjørn Stærk, spaltist og forfatter

Både grønne og konservative vet at det er uforsvarlig i lengden å tære på kapitalen vår, og at dette også gjelder kapital det er vanskelig eller umulig å måle i penger, som naturkapital. Foto: Tom Kolstad

Grønne og konservative nærmer seg den samme innsikten fra hver sin retning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: e-mail

Etter at jeg skrev om høyresidens klimastillhet, har flere svart at jeg tar feil og pekt på skribenter jeg har oversett, som Paul Joakim Sandøy. Det setter jeg pris på. I denne saken håper jeg å bli grundig motbevist, og det er ikke for sent å begynne.


Jon Hustad innvender at han har skrevet mye om klima. Nå var det én bestemt artikkel jeg kritiserte, hvor han oppsummerer norsk politikk som om klima er irrelevant. Han henviser det til «new age-segmentet» blant velgerne. Han skriver om Norges farlig høye oljepengebruk, men følger ikke tråden til kilden.

Dermed illustrerer han høyresidens problem: Mange har ikke fått med seg hvordan klimaspørsmålet kommer dundrende mot oss.

Bjørn Stærk Foto: Thomas Sirland

Det kan hende vi slipper unna noen år til. Det kan hende at også neste regjering begraver klima langt ned i samarbeidsavtalen sin, og forhandler det bort senere. Men det kan ikke vare. Høyresiden står i fare for å bli irrelevante, overkjørt av vår egen samtid.

Karbonavgifter

Hadde jeg skrevet om Hustads klimaartikler, ville jeg sagt om ham som jeg sa om Civita: at han skriver mest om hva han er imot, og at det han er for, er teoretisk vakre, men politisk urealistiske forhold, som høye karbonavgifter.

Derfor spør jeg om hvilke realistiske, men virkningsfulle norske klimatiltak høyresiden er for.

Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland fra Civita svarer at karbonavgifter ikke er science fiction. Ja, små avgifter er realistiske. De finnes det mange av, i Norge og andre land. Men avgifter som er store nok til å bære klimaløsningen på sine skuldre, krever politikere og institusjoner fra en annen verden.

I mellomtiden må vi, slik Jens Frølich Holte fra Klima- og miljødepartementet skriver, ned i gjørma for å finne imperfekte, men gjennomførbare tiltak. Jeg vil legge til at vi må våge å prøve og feile. Vi må gjøre ting som kanskje er nytteløse, i håp om at noe av det hjelper.

Støtte til fornybar kraft

Civita kritiserer dårlige klimatiltak fordi de står i veien for de gode. Det er bra.

Jeg vil høre mer om de gode tiltakene, ikke mindre om de dårlige.

Men jeg lurer på om de har verktøyene vi trenger for å karre oss gjennom den klimapolitiske jungelen, eller om alt de kan si er at vi i teorien burde hatt et helikopter.

Et kontrollspørsmål: Ville Civita sagt ja til den tyske støtten til fornybar kraft på 1990- og 2000-tallet? Støtten var dyr og kunne vist seg å være bortkastet, men får i dag mye av æren for prisfallet på sol- og vindkraft. Tyske politikere kaller den sin gave til verden.

Stem heller på den som smerter minst av Venstre, SV eller MDG, i håp om å skyve tyngdepunktet på Stortinget.

Hvis Civita hadde blitt rådført, ville de vært for? Eller ville de svart at det var dyrt og uhensiktsmessig?

Civita mener jeg bør bekymre meg vel så mye for venstresidens klimapolitikk. Nå var det tanketenkerne jeg skrev om, ikke politikerne.

Ja, jeg er bekymret for venstresidens klimapolitikk. Derfor bør velgerne boikotte både Høyre og Arbeiderpartiet i september. Stem heller på den som smerter minst av Venstre, SV eller MDG, i håp om å skyve tyngdepunktet på Stortinget.

Ideologisk selvmordsbrev

Men grunnlaget for politikken legges i årene før, i aviser og bøker, tenketanker og organisasjoner. Det høyresiden ikke snakker om i dag, blir ikke borgerlig politikk i morgen.

Et ærlig, men meget trist svar kom fra Minerva-redaktør Nils August Andresen, som på Dagsnytt 18 sa at han ikke tror borgerlige har noe eget å tilføre i klimadebatten. Det finnes ingen borgerlig klimapolitikk, bare klimapolitikk, og den er uansett global og svært vanskelig å forstå.

Dette er et ideologisk selvmordsbrev.

Selvsagt har borgerlige noe å tilføre. Konservative forstår at verden er en arv fra våre forfedre som vi skal forvalte, forbedre og gi videre til våre barn.

De forstår at bærekraft er viktigere enn kortsiktig gevinst. De forstår at mennesker ikke bør leke Gud. At vi må holde grådigheten og ambisjonene våre i bånd og ta ansvar for skaden vi påfører andre.

Utfyller hverandre

Grønne og konservative nærmer seg den samme innsikten fra hver sin retning. Den ene snakker om sirkulær økonomi, den andre om nøysomhet. Den ene om økosystemer, den andre om tradisjoner. De trenger og utfyller hverandre.

Uten næringslivet blir det grønne skiftet et rødt håndbrekk.

Begge vet at det er uforsvarlig i lengden å tære på kapitalen vår, og at dette også gjelder kapital det er vanskelig eller umulig å måle i penger, som naturkapital.

Også markedsliberale har mye å tilføre. De forstår at markedet er et godt verktøy for å løse problemer, når vi vekter det riktig.

Klimaspørsmålet vil presse frem endringer på alle nivåer av samfunnet. Uten næringslivet blir det grønne skiftet et rødt håndbrekk.
Hvis grønne, liberale og konservative begynte å snakke sammen, kunne vi bli enige om en visjon for det grønne skiftet hvor frihet, makt, ansvar og verdighet sprer seg nedenfra og oppover.

Men først må høyresiden ta klimaspørsmålet på alvor.

Interessert i å lese flere artikler av Bjørn Stærk? Her er noen forslag:

Les også

Statoil har større tro på mirakler enn på fornybar energi | Bjørn Stærk

Les også

Kronikk: Kanskje Oslo trenger mindre vei | Bjørn Gregory-Stærk

Les også

Airbnb kan spise hele boligområder | Bjørn Stærk

Les også

Det er lettere å kalle seg konservativ enn å være det | Bjørn Stærk

Les også

Norge satser på at Parisavtalen skal mislykkes | Bjørn Stærk

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Klima
  3. Civita
  4. Klima- og miljødepartementet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Blå klimastillhet

  2. DEBATT

    Bjørn Stærk bør bekymre seg vel så mye for venstresidens klimapolitikk

  3. DEBATT

    En ny, grønn kurs

  4. KOMMENTAR

    Det er ingen grunn til at venstresiden, eller MDG, skal få monopol på klimapolitikk

  5. DEBATT

    Klimaeliten forstår ikke vindkraftmotstanden

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 3. juli