Debatt

Den nye småhusplanen er lite konstruktiv

  • Jesper Høst
    Jesper Høst
    Søndre Nordstrand
Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) vil narre oss til å tro at gressplener på flere mål er viktig for biomangfoldet i byen, skriver debattanten. På bildet: Småhusbebyggelse på Smestad i Oslo.

Den gjør lite for å bedre bokvaliteten i hovedstaden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Byrådet og Plan- og bygningsetaten (PBE) har sendt en ny småhusplan ut på høring. Den vil blant annet kutte utnyttelsesgraden i store deler av ytre by med over 30 prosent ned til fattige 16 prosent av tomtens totale areal. Samtidig vil den konservere en bygningsmasse som generelt sett er i dårlig forfatning og som ble bygget i en by hvor man hadde helt andre behov enn hva vi har i dag.

Oslo er en attraktiv by i vekst. Som Oslo-borgere må vi vente å bo tettere enn hva man gjorde for hundre år siden. Vi skal begrense bilbruken i byen.

Da er det særdeles viktig å legge til rette for at det også for såkalte «vanlige folk» er mulig å finne et sted å bo innenfor bygrensen og som er i relativ nærhet til gode gang- og sykkelveier, grøntområder og kollektivtrafikk.

Bygges tettere og høyere uten en grønn flekk i sikte

Byrådets plan baserer seg nå utelukkende på enorme og asosiale fortettingsmaskiner. Det skal bygges tettere og høyere i nyutviklede bydeler uten en grønn flekk i sikte. Denne måten å bo på kan ikke være det eneste fortettingstiltaket kommunen kan tilby sine innbyggere.

Søndre Nordstrand ble bygget ut på starten av 1980-tallet. Obos hadde gjerne en utnyttelsesgrad på 40 prosent i småhus- og rekkehusområdene på Mortensrud og Holmlia. Likevel greide de å skape gode og grønne rom for beboerne. 40 år gammel infrastruktur har vist å stå seg godt.

Samtidig vil byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) narre oss til å tro at gressplener på flere mål er viktig for biomangfoldet i byen.

Det hadde vært langt mer inspirerende om byrådet utredet en grøntplan som gjør utbyggere ansvarlige for å legge til rette for vakker og hensiktsmessig beplantning i forbindelse med nødvendig fortetting i småhusområdene. Det hadde vært til glede for beboere og småkryp.

Fortetting er ansvarlig og sosial boligpolitikk

Om den pågående strømkrisen har lært oss noe så er det at elektrisk oppvarming av 29.000 dårlig isolerte eneboliger ikke er bærekraftig på sikt. Moderne, effektive to- og tremannsboliger med 100–150 m² boenheter tilknyttet renere og mer stabile energiressurser som fjernvarme eller grunnvarme vil sikre familier lavenergibygg som de kan ha råd til å bo i hele livet.

Denne type bygg vil også i størst mulig grad passe inn i områdets karakter i ytre by.

Fortetting i ytre by er ansvarlig og sosial boligpolitikk. Det finnes en mellomting mellom et kaldt betonghelvete og uøkonomisk villabebyggelse.

Vi kan ikke beskytte ikke-verneverdig bebyggelse fra utvikling på bekostning av bedre og mer miljøvennlige boliger. Forslaget til ny småhusplan for Oslo er rett og slett overraskende uinspirert.

Den gjør lite konstruktivt for å bedre bokvaliteten i hovedstaden. Vi bør øke eller beholde utnyttelsesgraden som vi har i dag på nøkterne 24 prosent.

Vi må også utrede hvordan grønne private arealer kan reguleres bedre og utnyttes mer hensiktsmessig.


Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslodebatt
  3. Bolig
  4. Eiendom