Debatt

Mindre havis i Antarktis bidrar til oppvarming av atmosfæren

  • Ryan M. Bright
    Forskningsprofessor, Norsk institutt for bioøkonomi
  • Aku Riihelä
    Meteorologiska institutet, Finland
  • Kati Anttila
    Meteorologiska institutet, Finland
Inntil relativt nylig har issmeltingen vært observert og vel dokumentert i Arktis, altså på den nordlige halvkule. Omfanget har ikke vært like godt kjent for Antarktis (bildet), skriver innleggsforfatterne.

Vi må ikke undervurdere det som nå foregår i Antarktis.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste tiårene med global oppvarming har gitt et mindre snø- og isdekke i Arktis. Samtidig har isdekket i Antarktis (land- og havområdene omkring Jordens sørpol). økt omtrent tilsvarende. Nye satellittmålinger viser imidlertid at mengden havis i Antarktis er blitt mindre, noe som bidrar til en ytterligere oppvarming av atmosfæren.

Aftenposten-journalist Ole Mathismoen beskriver i boken Varm is hvordan menneskeskapt global oppvarming har bidratt til smelting av is og snø i nordlige områder. Havis forsvinner, og tundraen tiner. I fjellet i Norge minker isbreer og avdekker spor og levninger av dyr og mennesker som inntil nå har ligget uforstyrret i over tusen år.

I seg selv er dette ille nok. Men det kolossale omfanget av issmeltingen har en annen og bokstavelig talt mørkere side.

Snøens og isens lyse sider gjør nemlig at mye av solens stråler blir reflektert tilbake til verdensrommet. Snø og is som smelter, reflekterer imidlertid ikke like mye solstråling som nysnø og kald is. Issmeltingen gir en mørkere overflate som så fanger opp mer av solens stråler og fører til ytterligere oppvarming.

Jordklodens kjøleskap

Inntil relativt nylig har denne issmeltingen vært observert og vel dokumentert i Arktis, altså på den nordlige halvkule. Omfanget har ikke vært like godt kjent for Antarktis.

Nye observasjoner, basert på satellittobservasjoner fra den sørlige halvkule, viser at mengde isdekke har vokst jevnt i Antarktis i perioden 2000–2015. Dette betyr at Antarktis har fungert som et slags jordklodens kjøleskap i denne perioden. Dette har bidratt til å kompensere for mye av oppvarmingen forårsaket av issmeltingen i Arktis.

En ny studie publisert i Nature Geoscience denne uken peker imidlertid på en dramatisk økning i mengden havis som har smeltet i Antarktis i perioden 2016–2018.

Enorme mengder havis har gått tapt i Weddellhavet og Rosshavet. For første gang siden 2000 har issmeltingen i Antarktis bidratt til å forsterke oppvarmingen i Arktis 2018. Dette får stor betydning for klodens energibalanse.

Smeltingen av havis gjør at mindre av solens varmestråler blir reflektert tilbake til verdensrommet. Dermed blir mer varmestråling absorbert i jordsystemet. Dette fører til økt oppvarming.

Ny metode

Hvordan fant vi ut dette? I arbeidet med å forstå hvordan ulike egenskaper ved Jordens overflate, slik som is og snø, påvirker klodens energibalanse, benyttet vi blant annet satellittbilder fra 35 år tilbake i tid. Vi utviklet en metode for å tilpasse satellittbildene til områdene i Arktis og Antarktis. Så studerte vi hvordan overflaten nord og sør for 50. breddegrad, det som kalles for Jordens kryosfære, har endret seg siden 1980-tallet.

Resultatene støtter opp om tidligere funn, som viser at den stendige issmeltingen i Arktis de siste 30 årene har bidratt til oppvarming av atmosfæren. Oppvarmingen som issmeltingen i Arktis har ført til, har hittil blitt veid opp av økt mengde is og snø i Antarktis i samme periode.

Men reverseringen i Antarktis i perioden 2016–2018 gjorde at klodens kryosfære absorberte tre ganger så mye solenergi i denne perioden sammenlignet med gjennomsnittet over hele perioden fra 1992–2018.

Del av naturlig variasjon?

Årets nobelpris i fysikk gikk til Giorgio Parisi, Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann, blant annet for deres arbeid nettopp med de datamodellene som benyttes for å beskrive hvordan ulike prosesser i jordsystemet henger sammen.

Våre undersøkelser og funn er en vekker i denne sammenheng. Den nye kunnskapen kan settes sammen med de beste datamodellene som er tilgjengelige i dag. På den måten kan vi finne ut enda mer om de fysiske mekanismene som står bak de enorme endringene i havisen i Antarktis.

Det store spørsmålet er hvorvidt disse endringene er kommet for godt, eller om de er del av naturlig variasjon. Isen i Antarktis har kommet tilbake tidligere, men våre funn understreker hvor viktig det er ikke å undervurdere det som nå foregår i Antarktis.


Les også

Fra blåturkis is til grus og gjørme. Norges stoltheter smelter lynraskt.

  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Global oppvarming
  2. Antarktis
  3. Arktis