Nato og Norge må være forberedt – også på det verst tenkelige

  • Sigmund Simonsen
    Sigmund Simonsen
Det er hektisk på busstasjonen når folk forsøker å reise fra Kyiv. Bildet er tatt 24. februar.

Det vi nå ser, er uprovosert ulovlig aggresjon fra Russlands side. Det er en internasjonal forbrytelse.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Da Russland åpenlyst rullet inn militære styrker i Ukraina mandag, var det en militær invasjon. Nato og generalsekretær Jens Stoltenberg var tydelig på det tirsdag, mens Norge syntes det var uklart onsdag. Natt til torsdag eskalerte situasjonen kraftig. All tvil ble feid til side.

Aggresjon i form av invasjon er et slående brudd på FN-paktens maktforbud. Det utløser en internasjonal væpnet konflikt mellom Russland og Ukraina. Altså en krig.

En utvidelse av krigen

I realiteten har dette vært situasjonen siden Russland invaderte Krim i 2014 og involverte seg i kamphandlinger i Øst-Ukraina, slik Stoltenberg påpekte.

Følgelig er nattens angrep lenger inn i Ukraina en utvidelse av krigen.

Hvorvidt det løsnes skudd eller hvordan partene selv omtaler situasjonen, er ikke avgjørende. Stater erklærer ikke lenger krig. Den rettslige konsekvensen er at maktbruken mellom partene reguleres av krigens folkerett, uavhengig av hvem som er aggressoren.

Krigens folkerett går ut på at kun militære mål kan angripes, mens sivile skal beskyttes. Dette har vist seg svært vanskelig i praksis.

En internasjonal forbrytelse

Russland er opptatt av folkeretten. Men nå misbruker Russland folkeretten ved å hevde at de lovlig kan invadere og underkjenne Ukraina som stat. Selv om Ukraina har folkeretten på sin side, evner imidlertid ikke folkeretten å beskytte Ukrainas territorielle integritet og befolkning.

Invasjonsstyrken er ingen fredsbevarende styrke. Russland har ikke mandat fra FNs sikkerhetsråd, som er relativt handlingslammet grunnet Russlands vetorett. Lokale aktører i deler av Donetsk og Luhansk kan ikke invitere Russland inn. Folkerettens vilkår for humanitær intervensjon er ikke oppfylt.

Det vi nå ser, er uprovosert ulovlig aggresjon fra Russlands side. Det er en internasjonal forbrytelse.

Ukrainas selvforsvarsrett

Invasjonen er et ulovlig væpnet angrep som har utløst Ukrainas selvforsvarsrett etter FN-pakten. Selv om Ukraina har lov til å forsvare seg med militær makt, er det ikke nødvendigvis klokt å gjøre det. Ukraina har da også frem til torsdag vært tilbakeholdne.

Når Russland nå krysser Ukrainas etablerte kontakt- og forsvarslinjer (og skyttergraver), vil nok Ukraina føle seg tvunget til å forsvare landet etter beste evne.

En mer blodig og ukontrollerbar krig vil da være et sørgelig faktum, noe som kan utvikle seg til en eksistensiell krig. Misforståelser kan oppstå i kampens hete. Nabostater kan bli direkte berørt om situasjonen kommer ut av kontroll.

Blir et Nato-land krenket/angrepet av Russland, vil det kunne utgjøre et væpnet angrep på Nato og Norge. Artikkel 5 i Nato-pakten og allianseforpliktelsen – én for alle, alle for én – vil kunne utløses.

Nato og Norge må være forberedt – også på det verst tenkelige. Både Nato og Norge har gitt uttrykk for at de er beredt.

Sigmund Simonsen er forfatter av boken «Til forsvar av landet», om myndighetenes og Forsvarets handleplikter og rett til å bruke militær makt til landets forsvar etter norsk rett og folkeretten.