Debatt

Livet som diplomatens partner er ikke en dans på roser. Det koster.

  • 16 medfølgende partnere av norske diplomater
Et tilleggsmoment for medfølgende er at vi etter flere år utenfor det norske arbeidslivet ikke nødvendigvis enkelt får jobb når vi kommer tilbake til Norge igjen, skriver 16 medfølgende partnere av norske diplomater.

Vi har ingen rett på pensjon og dagpenger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Se alle signaturene nederst i artikkelen.

Vi er flere medfølgende partnere til utsendte norske diplomater som med en viss forundring leste Aftenpostens sak om utenlandstilleggene 12. juli. Aftenposten skriver utelukkende om fordelene og godene tilknyttet det å være diplomat, men ingenting om ulempene ved å være ansatt i den norske utenrikstjenesten.

For ikke å snakke om medfølgendes rolle eller hvordan barn til en diplomat kan oppleve å ha en forelder langt unna i lange perioder.

Hensikten med utetilleggene er å kompensere for noen av disse ulempene.

Medfølgende mister egen inntekt

For en familie som reiser ut med en norsk diplomat, er det en rekke ulemper. Den største for mange medfølgende er kanskje at det ikke kompenseres for at medfølgende mister egen inntekt og pensjonsopptjening.

Medfølgende mangler muligheten til å ta arbeid uten å miste trygderettigheter. Trygdelovgivningen fra 1972 sier at medfølgende er «forsørget av» diplomaten og derfor ikke har lov å ta lønnet eller ulønnet arbeid utover 1,5 av grunnbeløpet i folketrygden. Det sies det ingenting om.

Jobber medfølgende i det private næringsliv i Norge har vi ingen rett til permisjon. Vi må som oftest si opp jobben. Et uteopphold strekker seg gjerne over fire-fem år eller mer om man er ute i flere perioder om gangen. Mange medfølgende mister viktige år av egen karriere og opptjening av pensjon.

Har ikke rett på dagpenger

Mange medfølgende utfører mye ubetalt arbeid for ambassaden og Norge, noen opp mot en 50 prosent stilling. Arbeidsoppgavene kan være representasjoner, nettverksbygging, promotering av norske virksomheter i utlandet, å organisere besøk fra Norge, mm. Arbeidet gjøres helt frivillig og uten noen form for kompensasjon.

Millionlønnen til diplomaten «Janne», som i tillegg til utenlandstillegget består av en grunnlønn på linje med enhver norsk gjennomsnittsbyråkrat, er ikke alarmerende høy med tanke på at den i mange tilfeller forsørger en hel familie alene.

Et tilleggsmoment for medfølgende er at vi etter flere år utenfor det norske arbeidslivet ikke nødvendigvis enkelt får jobb når vi kommer tilbake til Norge igjen. Den UD-ansatte får da kun ordinær grunnlønn. Den medfølgende har ikke rett på dagpenger.

Tilleggene UD gir den utsendte diplomaten skal ikke kompensere for frafall av medfølgendes lønn, men for ulempene det er å bo ute.

Norge trenger reisevillige diplomater

Som et lite land i en stadig mer globalisert verden, er vi som nasjon avhengige av å ha en effektiv og tilstedeværende utenrikstjeneste. Da må vi sikre at vi har kompetente og reisevillige diplomater.

Som rikspolitiker bør man være opptatt av å få frem alle disse perspektivene. Man kunne jo også fått med at norske diplomater er «fritatt» fra arbeidsmiljøloven. Dette innebærer at de ikke får overtidsbetaling eller avspasering. De har heller ingen begrensning på arbeidstid og mengde. Hadde man innført tidsregistrering på utestasjonene hadde man sett at det sprengte alle rammer for overtidsbruk.

Det kompenseres ikke, men er i realiteten bakt inn i utenlandstillegget.

Så hvis Stortingets finanskomité nå vil be om en gjennomgang av utenlandstilleggene bør den kreve en full gjennomgang av alle betingelsene for utsendte, inkludert arbeidssituasjonen for både utsendte og medfølgende. Da kan det vise seg at tilleggene slettes ikke er så attraktive, men kanskje bør økes om vi fortsatt skal få folk til å reise ut for Norge.


Tonje Westby, medfølgende til utstasjonert diplomat i New York

Gry Knutsen Reinertsen, medfølgende til utstasjonert diplomat i Sarajevo

Anne-Berit Lindstad, medfølgende til utstasjonert diplomat i Lima, tidligere Nairobi

Tomohiro Harada, medfølgende til utstasjonert diplomat i Santiago de Chile

Bjørn Håkon Joki, medfølgende til utstasjonert diplomat i Kuala Lumpur

Nebojsa Matic, medfølgende til visumsjef ved det norske konsulatet i Guangzhou

Sigmund Elias Holm, medfølgende til utsendt diplomat i New Delhi

Kristine Nordengen Christensen, medfølgende til utstasjonert diplomat i Pretoria, tidligere Al-Ram og Khartoum

Erlend Berger Jørgensen, medfølgende til utstasjonert diplomat i New Delhi, tidligere Kinshasa

Martin Halsvik Lillealtern, medfølgende til utstasjonert diplomat til OSCE-delegasjonen i Wien, tidligere Reykjavik

Andreas Reichelt Lind, medfølgende til utstasjonert diplomat i Santiago de Chile

Jon A. Risahagen, tidligere medfølgende til utstasjonert diplomat i Islamabad, Bangkok og Genève

Hilde Drevsjømoen, medfølgende til utstasjonert diplomat i Al-Ram, tidligere Moskva og Kyiv

Idun Stokka, medfølgende til utstasjonert diplomat i Reykjavik

Stig Arve Langset, medfølgende til utstasjonert diplomat i New Delhi

Erna Alice Størkson, medfølgende til utstasjonert diplomat i Praha


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Diplomat-pengene
  2. Utenriksdepartementet (UD)
  3. Aftenposten