Hva vil folket i Ukraina?
Dette handler ikke bare om stormaktspolitikk.
Russiske styrker angriper nå både militære og sivile mål i Ukraina. Krigen er drevet av president Vladimir Putins Stor-Russland-ambisjoner, en (dårlig) historielesning som ikke anerkjenner Ukraina, og frustrasjon over at landets ledelse har vendt seg vestover i stedet for å se til Moskva.
Målet er å ta fra det ukrainske folket retten til selv å bestemme landets politiske fremtid.
Ukrainerne – ledet av en president som nå har oppnådd en heltestatus Putin kan se lenge etter – har så langt vist seg å være vanskeligere å bekjempe enn de fleste hadde regnet med.
Det har vært mye fokus på stormaktspolitikken bak krigen, men det er det ukrainske folket som er i skuddlinjen. Det er først og fremst deres fremtid som står på spill.
Så hva vet vi om hvordan ukrainerne stiller seg til Russland og til Nato?
Delt syn på Nato
Den ukrainske befolkningen setter sin uavhengighet høyt. Likevel så mange lenge på sin russiske nabo med positive følelser (nesten 90 prosent i 2008), dog ikke nødvendigvis den russiske ledelsen.
Spørreundersøkelser fra Kyiv International Institute of Sociology viser at disse holdningene kjølnet blant mange etter Russlands anneksjon av Krim og støtte til separatistene i Donbas, en konflikt som har tatt nærmere 14.000 liv.
Etter Krim-anneksjonen i 2014 ønsket de ukrainske myndighetene seg nærmere Nato, men blant folket har synet på Nato vært delt.
En spørreundersøkelse vi gjorde i desember 2019, viste at 44 prosent ville ha støttet Nato-medlemskap. Men da vi spurte om de ville ha Nato-styrker i landet, var kun én fjerdedel støttende.
Regionale variasjoner
Vi spurte også hva folk ville synes om militært samarbeid med Russland, men det var det mindre begeistring for. Omtrent én fjerdedel sa de ville ha støttet militært samarbeid, mens kun fire prosent ville ha russiske styrker på ukrainsk jord. Omtrent halvparten foretrakk nøytralitet.
Nyere studier viser at folk i Ukraina har stilt seg mer positive til Nato over tid. Data fra februar 2021 viste at en majoritet (56 prosent) ville ha støttet Nato-medlemskap. Dette var før russiske styrker sto på grensene.
I desember 2021, etter at den russiske mobiliseringen var i gang, ville nesten 60 prosent ha støttet Nato-medlemskap.
Det er regional variasjon i folks holdninger. Befolkningen i de vestlige og sentrale provinsene er mer orientert mot Vesten enn den i øst og sør.
Økonomi viktigere enn land
Holdninger er også annerledes i de russiskstøttede separatistregionene Donetsk og Luhansk, der myndighetene i Kyiv ikke har kontroll.
En studie vi gjorde der i 2020, viste at omtrent halvparten av befolkningen ville være del av Russland. En nyere studie fra januar 2022 viser at for mer enn halvparten av den krigstrette befolkningen i Donbas er dagligdagse økonomiske problemer viktigere enn hvilket land de bor i.
Nå har krigen også kommet til resten av Ukraina. Folket ønsker ikke krig, men de aller fleste føler en sterk tilknytning til hjemlandet.
Og som vi ser: De er villige til å kjempe for selv å kunne bestemme hjemlandets fremtid.
