Debatt

Norge blir ikke «part», men Russland kan hevde at Norge er «medkriger»

  • Cecilie Hellestveit
    Cecilie Hellestveit
    Konflikt- og folkerettsforsker
Norge befinner seg nå på «motsatt side av frontlinjen» for aggressoren Russland. Det er en uvanlig situasjon for oss, skriver Cecilie Hellestveit.

Jeg har ikke sagt at Norge ikke bør levere våpen til Ukraina. Mitt anliggende er å forklare hva som er mulige effekter av å levere våpen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jusprofessor Sigmund Simonsen og tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl tok søndag 4. mars til motmæle mot min analyse av hvilke folkerettslige konsekvenser det kan få når Norge sender våpen til Ukraina.

Mange medier har gjengitt mine advarsler om at Norge blir «medkriger». Ikke alle har konferert med meg. Jeg har for eksempel ikke sagt at Norge blir «part» i krigen fordi vi leverer våpen til Ukraina eller at Norge dermed blir et lovlig angrepsmål for russiske styrker.

Jeg har heller ikke sagt at Norge ikke bør levere våpen til Ukraina. Det er et politisk spørsmål som jeg ikke tar stilling til. Mitt anliggende er å forklare hva som er mulige effekter av å levere våpen.

Vi bryter ikke FN-pakten ved å levere våpen til Ukraina

Simonsen og Dahl slår fast at FN-paktens regler beskytter Norge mot angrep fra Russland. Vi bryter ikke FN-pakten ved å levere våpen til Ukraina, og Nato-paktens artikkel 5 vil gjelde ved et russisk angrep på Norge. Her er vi enige.

Vi er uenige om effektene av at FNs sikkerhetsråd ikke har fastslått med bindende virkning at Russland har brutt FN-pakten.

Problemet oppstår når en av vetomaktene i FNs sikkerhetsråd går til krig mot et annet land. Andre eksempler er Falklandskrigen i 1982 (Storbritannia mot Argentina), Kosovo i 1999 (USA og Nato-land mot Serbia) og Irak 2003 (USA og Storbritannia mot Irak). I disse tilfellene har våre allierte stått bak folkerettsbruddet, og Norge ble ikke eksponert.

Men det har endret seg de siste årene.

Russland gikk militært inn i Georgia i 2008, og i 2014 i Ukraina. I 2022 har Russland gått til ny angrepskrig mot Ukraina. Norge befinner seg nå på «motsatt side av frontlinjen» for aggressoren Russland. Det er en uvanlig situasjon for oss.

Verdens suverene stater står fritt til å ta parti

Norge (ved Regjeringen) mener naturligvis at FN-pakten er brutt og at enhver suverenitetskrenkelse mot Norge vil være et brudd på FN-pakten. Her er jeg hjertens enig med både regjeringen og de tre professorene. Men Russland mener noe annet.

Putin har anført at krigen i Ukraina er en eskalering av en allerede eksisterende væpnet konflikt mellom Ukraina og Russland i Ukraina (FN-pakten derfor ikke er brutt), samt at i den grad det er en ny krig, er det en humanitær intervensjon etter samme argumentasjon som USA benyttet i Kosovo og Storbritannia i Irak (2003).

Så lenge FNs sikkerhetsråd ikke har truffet vedtak under kapittel 7 med bindende virkning for alle FNs medlemsland om at dette er aggresjon, står verdens suverene stater fritt til å ta parti med Russland eller Ukraina eller la være.

Russland kan påberope seg folkerettslig hjemmel

Det er disse nøytralitetsreglene jeg taler om (nøytralitetsreglene ad bellum). De fremgår av ulike gamle konvensjoner. For sjøterritoriet fremgår dette forutsetningsvis av San Remo-Manualen for sjøkrig fra 1995 artiklene 7–9.

Reglene vil gjelde automatisk når FNs sikkerhetsråd ikke har tatt parti. Reglene beskytter suvereniteten til andre land (som Norge), så lenge staten ikke gjør noe som gir en av partene i krigen en militær fordel.

Gjør vi det (diskriminering eller våpenlevering), blir Norge det jeg har kalt «medkriger» med Ukraina. Men kanskje er «partisk» et bedre ord på norsk? Da kan Russland påberope seg folkerettslig hjemmel til å foreta enkelte handlinger knyttet til norsk levering av militært materiell til Ukraina som normalt vil være suverenitetsbrudd.

Dette er en folkerettslig effekt som inntreffer uavhengig av hva Regjeringen, norske professorer eller jeg måtte mene.


Les også

  1. «Medkriger»? Norge er vel heller «medforsvarer».

  2. Det er neppe særlig klokt å sende våpen til Ukraina

  3. Burde Ukraina ha beholdt sovjetiske atomvåpen?

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Krigen i Ukraina
  3. Ukraina
  4. Russland
  5. Krig
  6. FN
  7. Våpen