Dialog som den smale sti

"Dialog er en blindvei,"sier Sara Azmeh Rasmussen i Liberalt Laboratorium 22. januar og definerer dialog som "der to eller flere parter setter seg sammen og kommer frem til enighet".

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Nansen-dialog, som arbeider med folk i krig, har vi definert ordet annerledes. Mange ville ikke møtt til dialogen dersom det var en forutsetning å skulle bli enige. Til det er motsetningene ofte for store.Derfor sier vi at målet med dialogen ikke er å bli enig, men å forstå hverandre. Resultatet kan bli at partene oppdager at de står lenger fra hverandre enn de trodde. Likevel tror vi på dialogen som noe nødvendig, men noe som ikke alltid virker.

Debatt, diskusjon, dialog.

Ordet dialog brukes stadig mer og defineres sjelden. Det kan være nyttig å skille mellom forskjellige typer samtaler: Debatt dreier seg om å vinne gjennom de mest slående argumenter. Ordet betyr "å slå ned". Diskusjon avklarer en omstendighet ut fra saklige argumenter. Forhandling er å bli enig om noe man skal gjøre. Dialog skiller seg fra forhandlingen ved at man ikke trenger å bli enig. Den skiller seg fra diskusjonen ved å ikke bare snakke saklig, men også personlig. Den skiller seg fra debatten ved at målet ikke er å vinne, men å ha mot og tid til å forstå den andre.Hva slags samtaler har vi for mye av i Norge? Debatten dominerer massemedia. Diskusjonen dominerer akademia. Forhandlingen dominerer i byråkrati og næringsliv. Men hvor foregår dialogen? Blant venner og kjente, ja — men sjelden blant dem som er uenige eller i konflikt. Altfor sjelden. Dialogen er den smale sti, ikke den brede vei.

Begge har rett.

Rasmussen mener nordmenn er konfliktunnvikere og sammenligner med USA. Frida Nome mener vi tar opp konflikter åpent og sammenligner med Syria. Antagelig har begge rett. Sannheten om norske konfliktvaner er relativ. Den avhenger av hvem vi sammenligner oss med. Det er imidlertid pussig at i bøker om konflikthåndtering antar de fleste at deres kultur er mer konfliktunnvikende enn andres. Kanskje overser vi hvor fornuftig det er å unnvike konflikter i hverdagen. Dersom vi tar de fem klassiske holdninger til konflikt: unnvike, gi seg, kjempe for å vinne, kompromisse og samarbeide (vinn-vinn), så bruker de fleste av oss mest den første. Amerikanske collegestudenter velger ifølge en undersøkelse denne metoden i ca. halvparten av tilfellene. Konflikt er noe mer enn uenighet. Det er uenighet med vonde følelser. Uenighet er alltid viktig for å få mer rettferdighet og utvikling. Konflikter også - men bare av og til.