Debatt

Facebook: Er en omstart mulig?

  • Hilde Wisløff Nagell
    Hilde Wisløff Nagell
    Rådgiver, Tankesmien Agenda
Kan Facebook bli mer demokratisk? Det ligger noen hindringer i veien, ifølge Hilde Wisløff Nagell.

Da Facebook lå nede, så vi hvor avhengige vi er blitt av denne plattformen. Det er et demokratisk problem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Angelika er en 28 år gammel kvinne som bor utenfor Athen. Det er en nydelig søndag morgen i år 2036. Angelika henter seg en kopp kaffe og leser nyhetene på datamaskinen. Så logger hun inn på Citizenbook, en plattform som tidligere het Facebook, men som skiftet navn etter at Mark Zuckerberg trakk seg fra selskapet og ga sine eierandeler til en frivillig organisasjon. Citizenbook er nå en populær plattform for demokratisk debatt og deltagelse.» Urealistisk? Ja. Men noe må skje.

Eksempelet er hentet fra en artikkel av statsviteren Hélène Landemore. Hun er invitert av Tankesmien Agenda og Universitetet i Oslo til å holde årets Aulaforelesning. Kan vi få en «Citizenbook», som et alternativ til Facebook?

Hvilke alternativer finnes?

Selv jublet jeg da jeg fant WTsocial. Den er uten reklame, de selger ikke brukerdata og manipulerer ikke nyhetsstrømmen. Grunnleggeren er Jimmy Wales, mannen bak Wikipedia. Det lovet godt. Men interessen ble kortvarig. Det var gørr kjedelig, og ingen av mine venner eller nettverk var der.

Mastodon er et annet alternativ. De bruker åpen kildekode og er desentralisert, som betyr at alle kan lage sine helt egne nettverk. De fikk mange nye brukere etter at den indiske advokaten Sanjay Hegde ble kastet ut av Twitter i november 2019. Hegde hadde postet bildet av August Landmesser som nekter å gjøre nazihilsen sammen med arbeidere ved verftet Blohm+Voss i Hamburg i 1936.

Markedskonsentrasjon og pengemakt kombinert med manglende åpenhet rundt algoritmer og moderering har gjort teknologiplattformene til vår tids portvoktere for ytringer. Samtidig er det vanskelig å flytte så mange mennesker til alternative plattformer.

Mer demokratisk?

Kan Facebook bli mer demokratisk? Et hovedproblem er den reklamefinansierte forretningsmodellen. Den gjør det lønnsomt å holde på oppmerksomheten vår og styre den dit den skaper størst engasjement, noe stadig flere er kritiske til. Nylig undertegnet 55 organisasjoner og privatpersoner et opprop mot overvåkingsbasert markedsføring.

Et annet problem er mengden informasjon som skal kontrolleres. I første kvartal i år tok Facebook ned 1,3 milliarder falske kontoer. EUs nye reguleringer (digital services act og digital markets act) vil stille plattformselskapene til ansvar for hvordan algoritmer brukes, og hvordan moderering foregår.

Det kommer for eksempel krav om at selskapene har gode systemer på plass for å bekjempe falske nyheter, konspirasjonsteorier og hatefulle ytringer. Dette er et langt skritt i riktig retning.

Mangel på åpenhet

En tredje utfordring er mangelen på åpenhet. Varsleren Frances Haugen hevder at Facebook holdt tilbake viktig informasjon. Generelt har Facebook rykte på seg for å være svært lukket. Bare Facebook selv vet hva som foregår på plattformen. Det er lite tillitsskapende. Data bør i større grad gjøres tilgjengelig for uavhengige forskere.

Jeg tror ikke det kommer noen Citizenbook med det første, men med bedre regulering og kontroll kan Facebook og de andre plattformene vi bruker i dag, fungere bedre. Her viser EU vei.

Når vi skriver 2036, håper jeg også norske myndigheter har utnyttet mulighetene. Den digitale teknologien endrer vår dialog med myndighetene og hva det vil si å være en borger i et demokrati. Det er vi som bør bestemme hvordan.

Les også

Vaktbikkja som sovnet


  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Facebook
  2. Mark Zuckerberg